Boplasser i Mjøndalen

Mjøndalen

Mjøndalen gård også kalt Futegården 12/1. Mjøndalen besto kun av ett bruk helt frem til 1894, da bnr 2 ble skilt ut og solgt til Mjøndalen Cellulosefabrik. Bnr 1 hadde etter delingen en skyld på 1,71 mark og bnr 2 hadde 9,93 mark.

I 1801 bor Sagfogd (Saugfoged) Jonas Larsen Rask med familie på Mjøndalen. I tillegg er tre husmenn nevnt under gården. Den ene er Anders Gudbransen, oldefar til Anders Kristoffersen Kopop (far til bl.a. Jørgen Aasen og Einar Gubbe Andersen). Anders Gudbrandsen døde på Kopop, så denne husmannsplassen i 1801 var nok også Kopop. De to andre kan ha vært Baalerud og Baalerudbraatan.

Marqvard Otto Ohrning Nilsen og Elen Maria Poulsen giftet seg 31. mai 1827. Han var da sagfogd og bodde på Mjøndalen.

I 1865 bor det kun tre personer på gården (husmannsplassene er i 1865 nevnt i egne poster i tellingen). Alle er inderster(leieboere). Første husoldningen består av to søstre, Helle og Karoline Nielsen. Helle er «smaahandlerske» og søsteren hjelper henne. Den siste på gården er Hans Gulbrandsen som av yrke er «Aarlader og Kopper».

Ved folketellingen 1875 finner vi familien Jens A. Nilsen og Marthe Olsdatter, han sagfogd og forpakter, på Mjøndalen. Jens Nilsen var sønn av nevnte Marqvard Nilsen, dattersønn av Jacob Heyn og Dorthea Orning. Heyn var tidligere lensmann i Hokksund. Marqvard sin far og mor må være sagfogd Poul Nilsen og hustru Marthe Jacobsdatter, som bor på Skotselv i 1801. Marqvard er i så fall registrert to ganger i 1801, da jeg også finner han sammen med sin morfar, Lensmann Heyn, på Hougsund. Han er i så fall registrert med Poulsen som etternavn det ene stedet og Nilsen det andre. I fbm skifte etter Marqvard er han omtalt som Marqvard Otto Orning Nilsen. På Mjøndalen gård bor også Jens sønn som heter Marqvard Otto Orning Nilsen. Senere kun kjent som M. O. Orning, lærer, formann i skolestyret, varaordfører og medlem av herredstyret i mange år. I følge kirkeboken ved Jens fødsel ble han født 1834 på Mjøndalen gård. Faren var da sagfogd. Familien flyttet til en av Åsengårdene (18/4 og 8) hvor de bodde ved FT 1865, her bygde de ny hovedbyggning som fikk navnet Futåsen på folkemunne. Jens flyttet dermed tilbake til Mjøndalen en gang mellom 1865 og 1875. I 1900 bor Marqvard O. Orning i Krokstadelva sammen med sin kone og barn og sin far. Marqvard er nå lærer ved folkeskole og faren er «Bankkasserer v. aktiebank». Huset de bodde i har i dag adressen M O Orningsvei 3.

Det første salget av Mjøndalen jeg finner i panteboken er Niels Vohth som i 1792 selger:
«a: denne gård 5 lispund tunge
b: ??? Rygh 11 1/3 lsp tunge No 145
c: 5 Mjøndahlens sager(?)»

(anm: 5 lsp var hele skylden til Mjøndalen. No 145 er det gamle matrikkelnummeret til øvre Ryg som hadde en total skyld på 1 skippund tunge og 3,5 lsp tunge. Salget var altså på hele Mjøndalen og en del av øvre Ryg. 11 3/4 lsp tilsier at det er gamle løpeno 34, dagens bnr 1 av øvre Ryg. 1 skippund = 20 lispund. 1 lispund er ca 8 kg. Skylden til Mjøndalen var altså på ca 40 kg korn)

Kjøper er Andreas Hofgaard som kjøper alt for tilsammen 30 000 spd. Andreas Hofgaard må være den Kiøbmand Andreas Jensen Hofgaard jeg finner i Storgaden 18 på Bragernes i 1801 sammen med konen Kirstine Margrethe Winsnes. Niels Vogth må være den jeg finner som «Postmæster» på «Nyemoen Og Stixrud-gaden» i Kongsberg ved FT 1801. Niels var tidligere (eller senere?) kjøpmann i Drammen og far til David Vogt, Eidsvoll-representant, byfogd i Moss og stortingsmann.

I 1824 er det omtalt et Auctions Skjøde: «denne Gaard, samt 11 3/4 lispund tunge af No 145 Ryg med tilliggende 5 priviligerede Sauge, ?? og ??, er overdraget til Stadshauptmannd Grøner for Kjøbesummen 6100 Specidaler(?) og 3800 Sp papir(??), datered 10de Mai thl (=tinglyst) 14. Juli 1824». Amund Christian Fredrik Grøner var kjøperens fulle navn. Han eide også, bl. a. Nordre Lian i Lier og var også en av ni direktører ved Drammen Sparebank da denne ble åpnet i 1823. Grøner gikk konkurs og i 1830 finner vi overdragelse av skjøte på samme eiendommer fra. «curator bonorum (=bobestyrer) i Statshauptmannd Grøners Boe til Kjøbmand Tollef Bache». Han solgte denne igjen i 1838 til sine sønner Nils, Tollef og Søren samt svigersønnen Erik Olsen. I 1886 var gården eiet av Erik og Carl Bache og overretssagfører Mønniche

FT 1801
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Panteregister nr. III 1
Panteregister nr. III 4
Panteregister nr. III 6
Panteregister nr. VI 2
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart



Målbråten og Kastet

Husmannsplass under Rygh Øvre ved FT 1900 selv om gården hadde eget matrikkelnummer. Det er kun Målbråten som er nevnt her, var Kastet egen plass?.Bnr 6 gnr 8. Fraflyttet i 1910?. Fraskilt gnr/bnr 8/2 7. juli 1876.
FT1900
Tinglysningsdokumenter
Kart



Kopop

Husmannsplass under Mjøndalen. Omtrentlig plassering. 12/1. I 1865 og 1875 huset plassen to familier og 18 personer.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Kart



Skomakerbraathen

Gnr 8, bnr 11, gammelt løpenummer 37. Kun nevnt som øvre Ryg i 1875
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Panteregister nr. III 3
Panteregister nr. VI 1
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart



Baalerudbraaten

Baalerudbraaten ved FT1900 Braathan ved FT1910. Usikkert om det er samme plass. Ser ut som Braathan er brukt også i 1865. Husmannsplass under 12/1. Omtrentlig plassering
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Kart



Baalerud

Husmannsplass under 12/1. Omtrentlig plassering.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Kart



Hestemyren

Gnr/bnr 8/14. Eget matrikkelnummer allerede i 1838. Løpenummer i 1875 er oppgitt til 44u og 44v. Dette er dagens 10/21-22 og stemmer dermed ikke helt. Plassen omtales dessuten som Hestmyren, Rygeie, som om den var en husmannsplass. Men den Anders Kristoffersen som bor der i 1900 er den samme som bodde der i 1875 og som overtok skjøte av sin far Kristoffer Larsen i 1890. Plassen må derfor antas å være den samme
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Panteregister nr. VI 1
Panteregister nr. III 3
Kart



Pilterud/Sandbæk/Solhaug

Pilterud består av to bruksnummer og lå under Nordre Viken ved matrikkelen 1836 og ved FT 1875, men under Åsen i 1886. Gammelt løpenummer 59c og 59d, gnr 18, bnr 2 og 3.

I 1865 bodde selveier, 86-årige Anders Olsen med kona på bnr 2, de er også brukere av bnr 3. I 1875 bor inderste (leietaker) Gregor Olsen fra Hitterdal her med kona Dorte og tre barn. De disponerer også begge teigene.

Først i 1900 er registrert folk på begge bruksnummer. Familien Wilson er husmenn på Solhaug og Lisa og Johann Hanssen er husmenn på Sandbæk under bnr 3. På denne plassen bor da også cellulosearbeider, 15 år gamle Jørgen Andersen, senere kjent som Jørgen Aasen og halvbror til Einar «Gubbe» Andersen.
På Pilterud (bnr2) bor gårdbruker (ikke selveier) Olaus O. Aasen, sammen med kone og en datter.

I 1910 er det fire husholdninger på Pilterud. Alle omtales nå som Pilterud og det er tre husholdinger på bnr 2 og en på bnr 3. På bnr 2 bor Knut Haugen med familie, Olaus O. Aasen med familie og i siste husholdningen på bnr 2 bor Jørgen Andersen (Aasen) med kona Olga, samt ei Gunvor Andersen Nyland med sine fire barn. På bnr 3 bor enken Wilson med sine tre barn og en svigerdatter.

FT 1865
FT 1875
FT1900 Pilterud
FT1900 Solhaug
FT1900 Sandbæk
FT1910
Tinglysningsdokumenter bnr 2
Tinglysningsdokumenter bnr 3
Kart



Dambråthen, Rygh

Husmannsplass (under 8/3). Kalles Dammen i 1865, i 1875 brukes navnet Rygeie og i 1900 Holst-Dammen.I 1865 bor Hans Larsen her (sønn til Lars Elensen på Dambraathen), han er i 1875 etterfulgt av sin bror Martin.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT1910
Kart Usikker plassering.



Dambraathen

8/3. Kalles Rygeie i 1875 og Dammen i 1865.
Lars Elensen og Kari Hansdatter, som bodde her i 1865, kom hit fra «Berget c: Korshörgen» hvor deres eldste sønn, Hans er født. Den samme Hans bor i 1865 på husmannplassen (og nabogården) Dambraathen, Rygh. Ut fra fødsler rundt 1830-1845 kan det se ut til at det har bodd en eller flere brødre (Hans og Hauk) av Lars på samme plassen. Det virker også som det har vært en familie med mange snekkere. Lars Elensen er registert som eier i 1838.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart



Dahlen, Viken

14/60. Gnr/bnr i 1900 er oppgitt som 15/4, men også kommentert at «Bruksnr. tatt ut fra hovedlisten. Tilføyd med blyant (ikke skyldsat endnu)». Plassen funnet ved FT 1875 har løpenummer 55h, dette er gnr/bnr 14/23. Dette stemmer jo ikke helt om gården senere ble skilt ut fra 14/10 – må sjekkes. Gården ble fraskilt 14/10 i 1901. Finner ikke plassen i 1865.
FT 1875
FT1900
FT1910
Matrikkel 1886
Tinglysningsdokumenter
Kart



Dahlen

Husmannsplass under 15/4 (gml løpenummer 57a). Usikker plassering. Finner ikke plassen i 1910 eller 1865.
FT 1875
FT1891
FT1900
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart



Helgerud

Husmannsplass under 15/1. I 1865 bodde husmannsenken Kirsti Christensdatter her sammen med dagarbeider og inderste (leieboer) Lars Eriksen. Ti år senere bor husmann Andreas Larsen her med sin datter Jonette Amalie.
En gang mellom vinteren 1882 og april 1884 kommer Ole Ottersen (sønn av Otter Torstensen på Nysetra) hit med sin familie. De har flyttet mye rundt på Mjøndalsskauen. Nysetra, Åserudeie, Tørjesvollen og Dammyr som vi vet om, før de bosetter seg for godt på Helgerud og tar Helgerud som familienavn. Ole dør på Helgerud i 1915, og kona Hansine dør her i 1921.

En av bygningene som fortsatt står på Helgerud er registrert i SEFRAK (bygninger oppført før 1900). I følge registreringen har dette tidligere vært et skolebygg.
FT 1865
FT 1875
FT1891
FT1900
FT1910
Kart

Foto: Hans Jensen, Skoger Historielag


Nicherud, Skramnæs

Husmannsplass under Skramnes 24/1. I følge «Skogene mellom Drammenselva og Eikeren» skal Nikkerud ligge sydøst for Steglevannet. Det må menes sydVEST, hvor plassen Nikkerud ligger i dag. Sydøst for Steglevannet er i Drammen kommune. Finner ikke plassen i 1875
FT 1865
FT1891
FT1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Nysæteren

Husmannsplass under Aasen og Grav (18/1 løpenr 72a,73a1). Ligger under Aasen i 1875, men er ved flere anledninger i perioden fra 1836 til 1874 omtalt som «under Grav». Som f.eks. ved Andreas Ottersen fødsel i 1851

Torsten Olsen, kona Bergitte Ottersdatter og tre av deres barn kommer hit rundt 1825. Torsten har måttet gå fra gården Nedre Skjeldrum i Skoger etter noe som ser ut som en dårlig handel (veddemål?), og ender som husmann på Nysetra i Eiker, rett ved grensen til Skoger. Torsten lever resten av sitt liv på Nystetra hvor han dør i 1868 i en alder av 84 år, fem år etter sin kone. Han er da blind og lever på legd. I løpet av sine drøye 40 år på plassen får de en datter til og ser fire barnebarn fødes og vokse opp på stedet.
Deres yngste sønn Otter var med på flyttelasset som ettåring og lever hele sitt liv på Nysetra. Han gifter seg i med nabojenta Maren fra Skulkerud i 1843, og de får fire barn sammen; Tre sønner som alle vokser opp, og en datter som dør på Nysetra bare 19 år gammel. Flere av Otter og Maren sine barnebarn blir også født på Nysetra, den siste i 1889. Den 14. februar 1899 dør Otter Torstensen Nysetra. Maren døde i 1858, og siste sønn med familie flyttet herfra i 1894, så de siste fire til fem årene har han bodd alene på Nysetra.

Otter sin eldste sønn, Thorvald, bodde i 1900 på Sundland. Men det sies at fortsatte å bruke Nysetra. Selv etter at plassen brant ned, og Thorvald selv havnet på pleiehjem, gikk han opp hver sommer. Han satte opp en bordhytte inntil den gamle «primessa» og sov i bakerovnen. De siste årene brukte ha tre dager på turen opp, og gikk med to stokker til hjelp.

Wildenvey sitt dikt «Til en venn på Eiker» er skrevet til Kristian Andreassen Nyseter – Otter sitt barnebarn. Født på Nysetra, men flyttet som ti-åring til Åseplassen. Dette er første, samt de to siste versene:

Venn fra vår barndoms bortblånede år,
husker du godt, selv om årene går?
Husker du leken i la og på låve
hvor vi hadde større bestyr enn å sove?
     Ja, hør en gang,
     la oss ta en sang
og korte en kveld som er litt for lang!

Og husker du alle trollstille tjenn?
Og Villveiabekken, ja husker du den?
Husker du Kyrfjell og Ertekollen,
og fjellstien inn mot Nysetervollen?
     Hvem skulle trodd
     at folk kan ha bodd
der vollene ligger så gravovergrodd?

Glem ikke turene våre der inn,
de deilige netter ved nyingens skinn.
Glem ikke Grytjennas solblide kyster
og høsten ved oset med fakkel og lyster!
     Og husk denne jord
     er vår riktige mor,
som samler til sist, både liten og stor.

FT 1865
FT 1875
FT 1891
Kart

Nysetra 1911 (etter brannen). Thorvald Nysetra (stående) bodde her, i sitt barndomshjem, om sommeren. Foto: Hans Jensen


Viksætheren

Viksetra gnr 15 bnr 24, gammelt løpenr 63c ble skyldsatt allerede i 1846

Både i 1865 og i 1875 var det Lars Christoffersen (se også Riseplassen) som bodde på gården med sin familie. I 1891 og 1900 var det den ugifte sønnen Kristoffer Larsen som bodde her med sin mor og noen av sine søsken, samt en av disses sønn. I 1910 er det kun søsteren Karen igjen av søsknene på gården, men hun bor nå sammen med en Lars Kristoffersen som er oppgitt som brorsønn. 
FT 1865
FT 1875
FT 1891
FT1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Kart  



Riseplassen 

Husmannsplass (eller ikke? Se dom fra lagmannsretten under) under forrige plass (15/24-25). Riseplassen ser ut til å ha ligget under bnr 25.

I følge «Skogene mellom Drammenselva og Eikeren» ble plassen ryddet ca 1840 av Anders Christoffersen Nedberg, som må ha vært bror til Lars Christoffersen på Viksetra 15/24 og sønn av Christoffer Andersen og Siri Larsdatter som bor på Nedberg under begges fødsel. 
Anders og kona Risa bodde i ei jordhytte før Anders laftet ei tømmerkoie med to rom. Rise Marie som har gitt plassen navn var ei driftig kvinne og blant annet jordmor. Samme bok forteller at Kristiane Plassane ti år gammel, gikk fra plassane til Riseplassen midt på natta for å hente Rise til en fødsel på Stallane. 

Vi finner Anders og Rise her både i FT 1865 og 1875. Anders er i -65 oppgitt som «Selveier Arbeidsmann» på løpenummer 63d (bnr 25), mens han i -75 er oppgitt som «Husmann m jord» på løpenummer 63c (bnr 24). Dette skyldes nok en misforståelse fordi Riseplassen ikke er skyldsatt. Riseplassen lå under bnr 25, og Anders var selveier, om vi skal stole på dommen i 1937.

Ved folketellingen i 1891 var Anders død og Rise Marie bodde her aleine sammen med datteren Elise Marie. Elise Marie skal ha drevet seterdrift på plassen etter morens død.

Ved folketellingen 1900 bor Rise på plassen Kollen på Konnerud sammen med datteren, svigersønnen Ole, deres sønn Arnold og Oles foreldre Hellik og Kari.

Rise Marie dør som fattiglem på «Nedbergeie» i den 31. januar 1908. Kan  Nedbergeie her være Riseplassen?

Datteren bor i 1910 sammen med mannen Ole, sønnen Arnold og svigerfar Hellik på plassen Langumskollen – antar det er samme sted om i 1900.

I en artikkel om turer på sydsiden av elven skriver Buskerud Blad i 1928:
«Vi følger en sti på dammens østside, fjerner os en stund fra Bremsa, men møter den atter ved Riseplassen, en forfalden og forlatt stue, hvor «Mor Rise», Rise «Nebbe» (Nedberg het hun egentlig) bodde i gamle dage. På høire side av huset går en sti innover skogen. Den deler sig snart»

Riseplassen blir ved dom i lagmannsretten skjøtet til Elise og Ole Kollen i 1937. Den får da navnet Riseplassen og blir skilt ut av bnr 68, som i 1902 ble skilt ut fra bnr 25. 

Hele dommen kan leses her: Eidsivatings lagmannsretts dom av 6. april 1937

I skylddelingsforretningen 1937 står det at plassen har kun vært brukt sommerstid i den senere tid, og i den aller siste tid ikke vært brukt verken sommer eller vinter.

Elise og Ole selger Riseplassen videre til Frithjof Ingebretsen i 1940.

FT 1865
FT 1875 Plassen kalles Nedberg, Vigsætren
FT 1891 Husmannsplass
Tinglysningsdokumenter15/24
Tinglysningsdokumenter 15/25
Tinglysningsdokumenter 15/68
Tinglysningsdokumenter 15/220 – Riseplassen
Tinglysningsmateriale 1937
Tinglysningsmateriale 1940
Kart Plassen lå nord for grusveien fra Tabor til Bremsa, rett etter veien deler seg mot Bremsa og Sagdammen.

Riseplassen ca 1925. Foto:  Hans Jensen – Skoger Historielag

Fra Buskerud Blad 7. mars 1931



Brækkeplatsen, Nordre Wiken

Husmannsplass under 15/1, Nordre Viken. Usikker på akkurat hvor plassen lå, men har plassert den i en lysning på eiendommen som i dag heter Brekkeplassen (15/265). Boken «Skogene mellom Drammenselva og Eikeren» forteller at det har bodd folk her siden begynnelsen av 1800-tallet. Den sier også at de første kjente beboere var Sebjørn og Vebjørn Bjørnson. Sebjørn skal ha hatt to sønner, Knut og Jon. En dag Knut gjette sauer i Katthushovet, opplevde han at bjørnen tok et nyfødt lam foran øynene hans. En annen gang måtte han flykte fra Ormetjernsdalen helt frem til Bremsa med en Bjørn i hælene.
FT 1865
FT 1875 (noe usikker)
FT 1900 (usikker)
FT 1910
Kart



Viksætheren, Søndre Viken

Husmannsplass under 14/1 (gmlt løpenr 53a). Usikker på akkurat hvor denne lå. Familien Jonas Eriksen og Berthe Marie Eriksdatter bodde her i minst 35 år, fra 1875 til 1910.
FT 1865 Usikkert om dette er riktig plass. Mangler løpenummer, men de andre Viksætrene har løpenummer som ikke stemmer.
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Kart Usikker plassering



Wiksætheren, Søndre Wiken

Gnr 14, bnr 23(løpenr 55h). Husmannsplass under 14/16 (løpenr 54i) i 1900. I 1875 er den igjen registrert som plass under 14/23, det samme i 1865. Er derfor litt usikker på om det er samme plass, men det er samme familie som bor her 1875, 1900 og 1910. De kan selvfølgelig ha flyttet litt på seg, men det kan også være at plassen er registrert under forskjellige nummer da det er samme eier av disse to bruksnummerne.
Andreas Andersen, som er oppvokst her hos sine besteforeldre, får skjøte på plassen for 1500,- i 1919. Plassen blir da fraskilt bnr 23 og får bnr 143.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart



Viksætheren, Søndre Viken

Gnr 14, bnr 22 (løpenr 55g). Finner ikke plassen i 1875 eller 1865.
FT 1900
FT 1910
Matrikkel 1886
Kart Usikker plassering



Wiksætheren

Gnr 14, bnr 24 (løpenr 55i). Ser ut til å være den av Viksæter plassene som har vært i selveie lengst, i alle fall fra 1852 da svensken Peter Bengtsen fikk skjøte på plassen for 75 spd av Ole Aslesen. Før dette nevner panteregisteret en Festeseddel til Hans Andersen og hustru på Vikløkken, tinglyst 14. desember 1841.En skyldsetning fant sted i 1842 og i 1852. I følge «Skogene mellom Drammenselva og Eikeren» bodde Hans Bever her etter Petter Bengtesen, det må i så fall være samme Hans vi finner her i FT 1875.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart



Ryghsæther, Rygh

10/14, gammelt løpenr 44n, 45d. Mjøndalen dampsag hadde etter et dokument fra 1825 rett til en «Rende m.m» på denne eiendom. Gammelt løpenummer er ikke helt konsekvent i tidligere tellinger. Finner igjen 45d både i 1875 og 1865, men 44n finner jeg kun brukt i matrikkelen fra -86.Dvs, 44n finnes som egen plass i -75, men er da ikke registert med personer på plassen. I 1875 er plassen registert som 44a 45d (44a er løpenummer på bnr 1, Kløvningen), i 1865 står det kun 45d. Men familien følger plassen frem til 1900. I -65 og -75 er det snekker og gårdbruker Ole Olsen som bruker og eier plassen. I 1900 er det Ole’s datter Boel som bor der sammen med sin mann Anders B. Solløs. De er også gårdbrukere og selveiere.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart



Ryghsætheren

10/8, gammelt løpenr 44i, 45c. Etter et dokument tinglyst 12. desember 1825 hadde eierne av Mjøndalen dampsag «Ret til at have en Rende og Kerrat paa denne eiendom». I følge FT 1865 er dette kun et ubebodd, dyrket jordstykke i 1865. Kristoffer Olsen som bor her fra 1875 til 1910, er sønn til Ole Olsen på naboplassen, Ryghsæther 10/14. Kristoffer kjøper skjøtet på plassen fra Knud Knudsen Suterud og Ole Thorkildsen Viken for 130 specidaler 13. mars 1871.
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart



Haugen, Krogh

Husmannsplass under 23/1. I 1865 og 1875 bodde Knud Larsen med famile her. Knut kom fra Gjerdal i Gransherrad, mens kona, Gunvor Olsdatter, kom fra Hitterdal. I 1900 og 1910 var det hans sønn, Ole Knudsen Haugen, som bodde her med sin familie. September 1918 overdrar Ole skjøte på hus og uthus til Olaf Olsen Haugen (mest sansynlig Ole’s sønn) for kr 1000,-, men med rett til å bo her resten av sitt liv. Denne Olaf må være den samme som i 1923 kjøper gnr/bnr 23/95 «Haugen» av Nedre Eiker kommune for kr 1000,-. Denne plassen er da fraskilt 23/2 og er derfor ikke samme plass som Olaf kjøpte av sin far i 1918, men jeg antar det er plasser som grenser til hverandre eller ligger nært.Sør for 23/95 ligger fortsatt i dag en teig som tilhører 23/1 – antar derfor husmannsplassen Haugen har ligget i dette område.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Skjøte 1918
Kart Usikker



Haugen, Krogh

Husmannsplass under 23/6. 8. juni 1910 ble det fraskilt en parsell fra 23/6 som fikk bnr 46 og navnet Kroksbraathen. Ut fra grunnboken ser det ut til at bnr 46 har hatt eiendommer i Mjøndalen sentrum (i området rundt Hatten). I tillegg har det en smal og lang teig fra Haugen (23/95), inn til Bremsa og videre helt til Øvre Leitjern. Jeg antar ut fra dette at denne husmannsplassen har ligget i området rundt 23/95.
I 1910 bodde stenkjører Gustav Rodén her sammen med sin datter og hennes to barn. Gustav og det eldste av barna er født i Sverige, mens de to yngste er født i Kristiania. De to yngste har etternavnet Ulfseth, den eldste Rodén Ulfseth. I 1900 bodde Gustav her med sin kone Anne (også fra Sverige) og to barn samt en dattersønn. I 1865 og -75 bodde Halvor Olsen og kona Thona Olsdatter her med sine barn. Disse kom fra Hitterdal (Heddal). Thona kan gjerne ha vært søsteren til Gunvor på naboplassen (se over).
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Kart Usikker



Haugen, Krogh

Husmannsplass under 23/5. I 1865 og -75 bor Hans Eriksen og kona Aase Amundsdatter her med sine barn. I 1900 og 1910 er det Lars Knudsen og kona Helle Martinsdatter som bor her. Lars Knudsen er sansynligvis sønn av Knud Larsen og Gunvor Olsdatter som bodde på naboplassen (se to over) i -65 og 75.
Usikker på hvor denne plassen lå, men 23/5 finnes i dag både nord og sør for 23/95. 23/95 er i dag plassen som kalles Haugen og den eneste av «Haugen-plassene» hvor det fortsatt står hus. 23/95 er imidlertid fraskillt 23/2 og ser derfor ikke ut til å være sammenfallende med noen av disse tre Haugen-plassene. Som nevnt var det Olaf Olsen Haugen som kjøpte 23/95 i 1823. Lars Knudsen på 23/5 ser ut til å kunne være onkel til Olaf.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart Usikker



Sandbæk, Aasen

Husmannsplass under 18/12.
Ved FT 1910 er denne plassen oppgitt med gnr/bnr 18/11 (løpenr 74e). Jeg tror dette skulle vært bnr 12. I matrikkelen fra 1886 er bruksnavn på bnr 11 oppgitt som «Hus No. 33 i Mjøndalen». Dette stemmer med dagens plassering som er Smedgata 19 (krysset Smedgata – St. Olavsgate). Alle tomter som senere er skilt ut fra bnr 11 ligger på begge sider av St. Olavsgate, også selve gaten. Martinius Larsen som bor her i 1910 bodde her også i 1900 og da var plassen omtalt som husmannsplass under 18/12 (løpeno 75 a og b og 76). Det bodde en annen Martinius Larsen i St. Olavsgate (bnr 34) i 1910. Bnr 34 ble fraskilt 11 i 1906, kan det ha vært en sammenblanding av navn? Jeg finner også to plasser med bnr 11 i 1910, den andre stemmer med plassering i St. Olavsgate.

Carl Martinius Larsen utsteder i 1891 et Skadeløsebrev til Christian Høibak, Carl Abrahamsen og Ole Ellefsen for det tap de måtte lide som kautionister for hans lån på 200,- i Eker Sparebank. Som sikkerhet stiller han sine «Huser med mur og naglefaste Indretninger ?? Kakkelovne» som er oppført på Christians eiendommer gårdsno 18 løpeno 75 a og b og 76.
Denne Martinius Larsen finner vi som kalkstensbryter og husmann på husmannsplassen Sandbæk i 1900. Sandbæk er da oppført som husmannsplass under gårdsno 18 bruksno 12.
Den 14. oktober 1902 tegner Kristian en bygselskontrakt med Martinius Larsen. Larsen bygsler «et jordstykke 3 maal (tre maal) af min eiendom gaardsno 18 bruksno 12 og 13 Aasen af skyld m.(?) 42 øre i Nedre Ekers herred fra dato og paa hans og hustru og børns og børnebørns levetid for den mellom oss omformede bygselsavgift stor kr 18 (atten kroner) der erlegges upaakrevet hvert aar 30. juni og 30. december. Det bortbygslede jordstykke er indhegnet med gjærde saa at grændserne ikke her nærmere behøves at betegnes. Bygsleren har ret til at opføre de huse han selv ønsker samt forøvrigt at disponere over det i enhver henseende efter eget godtbefindende. Aasen den 14. ogtober 1902. Som bortbygsler: Christian A. Høibak. Som bygsler: Martinius Larsen Aasen nr. ip. (?) Til vitterlighed: Ingebjørg Aasen(?) L. Hervig»
Den 4. desember 1909 skiller Kristian ut bno 38 fra bno 12 og 39 fra bno 13 og overfører skjøte for disse til Martinius Larsen for tilsammen 400 kroner. Begge eiendommene får navnet Sandbæk (Sandbak) og har en skyld på 3 øre. Bno 39 eksisterer ikke lenger i dag, men bno 38 er i dag Hagatjernveien 117. Bno 39 ble delt igjen i 1953 og den utskilte delen fikk bno 109, denne eksisterer i dag og er Hagatjernveien 170 – like over gaten for bno 38. Jeg har antatt at husmannsplassen Sandbæk må ha ligget der disse tomtene ligger i dag.
Martinius Larsen var gift med Birgitte Knudsdatter. Birgitte var datter av Knud Larsen og Gunvor Olsdatter fra Haugen (se tre over). I 1900 bodde også Gunvor på Sandbæk sammen med datter og svigersønn. Sammen med disse bodde også Carl Ellefsen som var Birgittes barn med Ellef Ellefsen Dammyr, født utenfor ekteskap. I tillegg bodde to pleiebarn sammen med Martinius og Birgitte. I 1900 var det to husholdninger her, den andre besto av Sofie Knudsdatter og hennes to barn fra Kristiania. I 1910 bor det to personer her i tillegg til Martinius og Birgitte, dette er Ingvald Kristiansen Formo og Sigrid Johanne Olsen. Begge er betegnet som «losjerende, hørende til familien».
Ved Martinius sin død i 1922 overdras skjøte til Birgitte, som i 1925 selger det videre til Sigrid Olsen. Sigrid gifter seg med Elling Ellefsen (sønn av Ellef Ellefsen Dammyr og halvbror til Birgittes uekte barn, Carl Ellefsen), men i følge ektepakt av 1925 har hun særeie på Sandbæk.
Finner ikke plassen i 1865 eller 1875.
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter 18/12-13
Tinglysningsdokumenter 18/38
Kart



Skogly, Aasen

Dette er den gamle skolebyggningen i Åsen, gnr/bnr 18/25. Eiendommen ble fraskilt gnr/bnr 18/6 og skylddelingsforretning ble holdt den 2. august 1901. Skjøte ble overdratt fra Mathilde og Nilsine Pedersdøttre til Nedre Eiker skolevesen den 31. juli 1901 for 400,- kroner. Begge deler ble tinglyst den 6. august.. Fra skylddelingsforretningen: «Parsellen der blev given navnet Skoglye grenser i Nord Vest til Kristian Høibaks eiendom af Aasen i Øst til Skogsveien i Syd til Carl Krogs eiendom i Syd Vest til den gjenhavnede del af eiendommen som fraskilles med en opblinket linje og utgjør i verdi en enogtyvende del av den hele eiendom… Olaus S Krog, Carl C Krog, Chr Th Aasen, Hans B Solløs». Mathilde og Nilsine var døttre av Peder Nilsen Aasen, Nilsine var gift med Peter Saasen fra Søndre Viken. Av panteboken ser det ut til at det var søstrene som overtok skjøte på 18/6 fra Borger Mortensen allerede i 1872, kun 10 og 8 år gamle.

I 1910 bodde Hans og Ingebjørg Alte på Skogly. Han var skolelærer og hun var «handgjerningslærerinde». Sammen med de bodde også 17 år gamle Ingebjørg Robøle.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart

Foto: fra Nedre Eiker av Lillevold


Vasengen, Solløs

Gnr/bnr 13/12, gammelt løpenummer 52g. Sagarbeider og gårdbruker John Kristensen bodde her med familie i både 1875, 1900 og 1910. Ved FT 1865 er plassen kun oppgitt som «Et jordstykke». Plassen ble fraskilt bnr 6 i 1857 og første eier var Tollef Olsen. Det kan se ut til at Tollef ikke har bodd her selv, men muligens bygslet den bort til nevnte John Kristensen. I 1890 solgte Tollef skjøte til John for 2000 kroner. I 1910 fikk A/S Labro tresliperi tinglyst rett til kraftledning over eiendommen. I 1919 er det omtalt en kraftledning fra Hakavik og i 1932 er den omtalt som «Rjukanledningen». John sin sønn ,Johannes Johnsen, døde rundt 1938 og skjøte på Vassenga gikk da til hans barn Marthe, John, Olaf og Signe Johnsen Solløs.
Jeg antar plassen må være den det fortsatt står igjen noen grunnmurer etter på fotballbanene på Vassenga i dag og som er registrert som ruiner i SEFRAK/Miljøstatus.no
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart



Engen, Solløs

Gnr/bnr 13/22. Fraskilt 13/1 1903. I 1900 er plassen registrert under 12/1, men det er notert at husene ligger under 13/1. I 1875 er plassen registrert med løpenummer 50aq, men dette nummeret finner jeg ikke brukt andre steder (50a er 13/1). Det er samme familie som har bodd her ved alle folketellingene. I 1865 og -75 bor Anders Johnsen og Larine Engebrethsdatter her sammen med sine barn. I 1900 og 1910 er det deres sønn Anton som har overtatt plassen, han har også tatt Engen som familienavn. Både Anders og Anton jobbet ved sagbruket ved Mjøndalen. Anders er også omtalt som husmann, men det er et notat i FT 1865 som kan tolkes som om han også er selveier av løpenummer 54e (14/13 – Ekornrudløkken). I følge matrikkelen i 1886 er det Anton som eier Ekornrudløkken i 1886. Anton var «Formand og maskinist v. sagbr.» og i 1903 kjøper han skjøte på Engen av Helle Paulsdatter for 400 kroner. Anton Engen var også politiker og var stortingsrepresentant 1895–97 og 1901–03. Han var 3.representant i 1904-06 og i 1905 var han med i stortingsdeputasjonen ved kongevalget i 1905. (kilde: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jon_Anton_Andersen_Engen)
I følge Miljøstatus.no/SEFRAK er bolighuset og stabburet som fortsatt står på tomten fra 1700-tallet (klikk på trekantene for mer informasjon om bygningen).
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Haugen, Mjøndalen

Husmannsplass under Mjøndalen (12/1). I 1910 og 1900 finner jeg kun denne ene Haugenplassen under Mjøndalen. I 1875 er det to, og i 1865 finner jeg tre. Er ikke sikker på plasseringen, men ut i fra rekkefølgen i tellingene må i alle fall den første ha ligget ganske nært Mjøndalen gård i området øst for Engen og vest for Målbraathen. En mulighet er at de har ligget i området fra Mjøndalen gård og ned mot elven. Bortsett fra Mile fyllplass ligger hele industriområdet, Orkidehøgda og området ved utløpet av Mjøndalsbekken under gnr 12. På den siste av Haugenplassene bor det en strandsitter i 1865. Strandsitter er omtrent det samme som husmann uten jord, men ble gjerne brukt om de som bodde ved sjøen/vann. Neste plass i tellingen er Oseth under Øvre Rygh som sikkert har fått navn etter utløpet av Mjøndalsbekken.
Jeg er derfor heller ikke 100% sikker på at det er samme plass jeg har funnet i alle folketellingene. 1910 og 1900 er sikker siden det bare er en plass. I 1875 heter plass nummer to Haugen Øvre. Det er ingen sammenfall mellom personer på noen av plassene i 1875 og 1900, jeg har derfor her valgt å linke til plassen som heter kun Haugen. I -65 bor samme familie på denne plassen. I 1865 og -75 var det Godberg Kristoffersen som bodde her sammen med sin søster og sin mor. Godberg var husmann og sagbruksarbeider/sagmester. Peder Sørensen i 1875 var «Maskinreparatør ved Cellulosefabrik» og bodde her med kone og fem barn. Johan Kristiansen som bodde her i 1910 var kalkbrenner og bodde sammen med konen Larsine og fire barn.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Kart, usikker plassering



Haugen, Mjøndalen (2 plasser)

Husmannsplass under Mjøndalen. Finner ikke plassen i 1900 og 1910. I 1875 er det to Haugen under Mjøndalen og denne kalles Hougen øvre. I 1865 er det tre plasser og alle kalles kun Hougen. Ingen av de som bodde på Hougen øvre finner jeg på noen av plassene i 1865. Jeg har derfor lagt linken til FT 1865 for begge de to siste Haugenplassene under denne. Plassering av alle tre Haugenplassene er usikker (se plassen over).
FT 1865 Hougen2
FT 1865 Hougen3
FT 1875
Kart1, usikker plassering
Kart2, usikker plassering



Bruastua, Mjøndalen

Husmannsplass under Mjøndalen (12/1). Ved FT 1900 finner jeg Brostuen under Solløs (13/1). Mjøndalen og Solløs grenser til hverandre i området der jeg antar plassen må ha vært, så jeg antar det er samme plass. Det er mange husmannsplasser under Solløs(13/1) både i 1865 og -75, men ingen er omtalt med eget navn og det er derfor vanskelig å si hvem av disse som evt var Bruastua.
I 1910 bor cellulosearbeider Ivar Rodén her sammen med sin kone Anna, barna Trygve og Karl samt pleiebarnet Martin Formo. Ivar er født i Sverige og er den samme som vi finner på Haugen, Krogh i 1900 sammen med sine foreldre Gustav og Anna.
I 1900 bor enken Bol Larsdatter her. Dette er samme Bol som bor på Baalerudbraaten i 1875.
Jeg vet ikke hvor denne plassen lå, men ut fra navn og rekkefølge i tellingen er det naturlig å anta at den lå ved en bro over Mjøndalsbekken.
FT 1900
FT 1910
Kart, usikker plassering



Sagaroa, Mjøndalen

Husmannsplass under Mjøndalen (12/1). Finner bare plassen i 1910 og 1900. I 1910 bor stenbryter Petter Johansen og kona Maren her med fire barn. I 1900 bor snekker og tømmermann Oskar Nilsen Blomkvist og kona Anna her med sine fire barn.
Er ikke sikker på hvor plassen lå, men har plassert den på stedet som heter Sagaroa i dag.
FT 1900
FT 1910
Kart



Berget, Solløs

Husmannsplass under Solløs (13/1). Plassen ble fraskilt 13/1 i 1921 og fikk navnet Sagberg og bruksnummer 61. Det var Karl Syvertsen som kjøpte skjøte på eiendommen for kr 500. Den samme Karl bodde her også i 1910 sammen med sin kone Helga og fire barn. Karl var kalkkjører.
Jeg finner ikke navnet Berget i tidligere folketellinger. Det er mange husmannsplasser under Solløs(13/1) både i 1865 og -75, men ingen er omtalt med eget navn og det er derfor vanskelig å si hvem av disse som evt var Berget.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Solløs (Granhaug)

Det ser ut til at denne plassen i alle fall siden 1904 har vært et hus på bygslet grund under Solløs 13/1. Vi finner plassen i panteregisteret for Solløs 13/1 under overskriften «Heftelser i Simen M. Miles huse». Som for plassene over er det vanskelig å identifisere denne plassen i tidligere folketellinger enn 1910, da de ikke har et eget navn og det ikke er samme personer som bor her. Ut i fra panteregisteret kan det se ut til at denne plassen og gnr 13 bnr 13 (Vassengen) har hatt samme eier gjennom flere år. 13/13 finner jeg ikke i noen folketellinger, men den er registrert i matrikkelen for 1886. Det kan bety at dette kun har vært en åkerlapp uten hus. En mulighet er at de som har brukt denne åkeren har bodd på denne plassen. Vi finner en del navn i panteregisterne. I 1903 utstedte Nils K. Flaaten en panteobligasjon på 900 kroner til Berit Oline Pedersdatter. Som pant nevnes 13/13. Jeg kan ikke se at husene under 13/1 er nevnt her, men i 1904 overtar Sigvart Henstad skjøte på både 13/13 og husene på denne eiendommen ved en tvangsauksjon forlangt av nevnte Berit Oline Pedersdatter. Allerede i 1905 selges både 13/13 og husene her igjen samlet på tvangsauksjon. Denne gangen er det Martinius Larsen som forlanger tvangsauksjonen på grunn av en obligasjon på 580 kroner. Kjøper denne gangen er Emil Larsen. Larsen sitter på eiendommen i et par år før han selger skjøtet til Simen M. Mile i 1907 for 3000 kroner. Jeg antar denne Simen M. Mile er den samme som Simen Martinsen som bor her med familie i 1910. Simen sitter som eier av husene frem til 1921 da han selger til Magnus Borgersen Viken for 9350 kroner. Omtrent samtidig blir eiendommen fraskilt 13/1 og får bruksnummer 62 og navnet Granhaug. Magnus overtar skjøtet på Granhaug for 350 kroner fra Karl Skar.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Grønlie, Solløs

Gnr/bnr 13/38. Plassen ble utskilt fra 13/1 29. april 1909. Som over er det vanskelig å finne plassen i tidligere tellinger – det kan selvfølgelig også være at den ikke er bebygget før 1909. I 1910 bor det to familier her. Det er Bernhard Gregersen med konen Elise og deres tre barn. Den andre familien består kun av Harald og Anna Høibakk som var gift samme år. Harald var sønn av Kristian Høibakk på Søndre Åsen (18/12) og Anna var datter av Ole Helgerud på Helgerud. Bernhard og Elise bodde på Baalerudbraathen ved FT 1900. Her bodde de da sammen med familien til Johan Høibakk, som var Harald Høibakk sin onkel (bror av Kristian og Magnus). Elise er nok den samme som den «Lise H Baalrud» som er nevnt i panteregisteret. Elise bor på Baalrudbraathen sammen med sin mor og far (Hans Hansen og Marie Gulbrandsdatter) i 1865.
Bernhard kjøper skjøte på plassen av Borger M Solløs for kr 500,- i 1909. I 1950 ble bnr 255 skilt ut av denne tomten, som altså opprinnelig gikk helt bort til Hagatjernsveien.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Skogly, Solløs

Gnr/bnr 13/39. Skogly ble skilt ut fra Solløs (13/1) i 1909. Før dette var plassen en husmannsplass under Solløs. I 1910 var det Gulbrand Kristoffersen og kona Maren som bodde her. I 1900 bodde de samme to her, men da sammen med Marens far Johan Andersen. Både Johan og Gulbrand jobbet ved sagbruket. I 1875 bodde Johan her med sin kone Ingeborg Marie Madsdatter, deres fostersønn Kristoffer Olafsen (se plassen under) og datteren Maren. Plassen kalles bare Solløseie før den ble utskilt, og jeg kan ikke si med sikkerhet hvilken plass dette var i 1865. Familen Johan og Ingerborg bor i 1864 på Trollerud under Øvre Rygg (nå sammen med Maren og fosterdatteren Maren Mathea Olsdatter).
Gulbrand og Maren bodde her sansynligvis også i 1890, da Gulbrand pantsatte «de mig tilhørende Huse paa Eiendommen Gaardsno 12 av Bruksno 1 Solløs i Nedre Ekers Thinglag med Ovne og øvrige mur og naggelfaste Indredninger og saadan Ret til Grunden, som den er mig given ved en med Eieren oprettet uthinglyst Kontrakt.» Panten var en sikkerhet for en obligasjon på 200 kr til Jens Nilsen. Det var Gulbrand som i 1909 kjøpte eiendommen av Borger M. Solløs for 400 kr. Gulbrand Kristoffersen var dattersønn til Anders Kristoffersen Kopop (se under Mjøndalen) og sønn av Kristoffer Hansen på Kopop og onkel til Jørgen Aasen og Einar «Gubbe» Andersen. I 1946 solgte han eiendommen videre til sin brorsønn Sigurd Andersen mot fritt hus og opphold for livstid.
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Skogly, Solløs

Gnr/bnr 13/34. Denne Skogly ble skilt ut fra Solløs (13/3 gammelt løpenunner 51a) i 1906. Før dette var plassen husmannsplass under Solløs (13/3). I 1910 bodde Kristoffer Olaussen her sammen med sin kone Anna (f. Tollefsen) og fem barn. Samme famile bodde her i 1900, da med tre barn og barnepiken Anna Eriksdatter fra Skoger. Kristoffer var cellulosearbeider. Jeg kan ikke si med sikkerhet hvem som bodde her i 1875 og -65, men i alle folketellingene 1865, 1875 og 1900 var det bare en husmannsplass under 13/3. Jeg har derfor antatt at disse er den samme som senere ble Skogly. Både Kristoffer og Anna dukker opp her første gang i FT 1900. Kristoffer var i 1875 fosterbarn hos Johan Andersen og Ingeborg Marie Madsdatter og deres datter Maren Kristine Johansdatter og vokste således opp på naboplassen (se plassen over). Kristoffer var Olaus Olsen Vinneseie og Maren Sørine Andersdatter sitt «uekte» barn. Anna var datter av Tollef Simensen og Berte Olea Larsdatter og bodde i 1875 på Vinsvold søndre.
Kristoffer kjøpte skjøtet på eiendommen av Hans Borgersen for 350,- kroner i 1906. Kristoffer solgte videre til Annas bror Sigvart Tollefsen Rygsæter i 1930 for 4000,-. Kontrakten inneholder et punkt om at selger og hustru skal ha rett til å bebo 2 rum, kjøkken og gang i 1. etasje i 10 år. Denne boretten ble verdsatt til 2400,- kr og trukket fra kjøpesummen. Ut fra panteboken ser det ut til at denne boretten ble strøket allerede 16. juni samme år. Samme dag lånte også Sigvart 2600,- kroner av Nedre Eiker Sparebank. Sigvart solgte videre til Kristoffer og Annas sønn Johan Olausen for 3500,- i 1946.
I 1875 bodde det to familier på husmannsplassen under 13/3. Det var Johann Kristoffer Olsen med kona Anne Gorine Gulbrandsdatter og seks barn, samt Hans Jakob Hansen med kona Karen Marie Simensdatter og tre barn. Johan og Hans Jakob var henholdsvis bordfører på Mjøndalen dampsag og Lokomotivfører ved Randsfjordbanen. I 1865 bodde det også to familier på plassen. Skredder Simen Andersen med kona Maren Maria Svennsdatter, deres datter Emelie Goranda og logerende Skredderdreng Anders Goliksen, samt dagarbeider Anders Gulbrandsen og kona Else Jensdatter.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Solløs, Solløs (Bækkely)

Husmannsplass/bygslet jord under Solløs 13/6 og 13/3, senere selveierplass med bnr 32 og navnet Bækkely. I 1910 og 1900 bodde Peder Olsen og kona Lina(Nikoline) Olsdatter her sammen med sine barn. I 1900 var Peder kalkstenskjører og husmann, mens han i 1910 er oppført som «Forpakter av Krogh». Peder fikk bygselkontrakt på plassen den 18. desember 1899 (tinglyst først i 1906). Ut fra et notat om utskiftning i 1906 kan det se ut som om plassen lå under 13/3 frem til 1906. Da ble også plassen skilt ut og fikk bnr 32 og navnet Bækkely. Samme dag ble også naboplassen Solløsbakken (bnr 33) utskilt. Peder kjøpte skjøtet på Bækkely av Anders Thoresen for 700 kroner. Ut i fra panteboken til Bækkely ser vi at plassen i 1928 igjen ble sammenføyet med Solløs 13/3, det samme var tilfelle for Solløsbakken.. I panteboken finner vi et brev fra Det Kongelige Finans- og Tolldepartement datert 23. juni 1828. Om jeg leser brevet rett, var det en tvist rundt utskiftningen i 1906 som var årsaken til at plassene nå gikk tilbake til 13/3. Plassen er i FT 1900 nevnt som husmannsplass under 13/6 og også i 1910 er den bare nevnt som Solløs og med bnr 6. I følge panteregisteret burde den vært under 13/3 i 1900 og hatt eget bnr og navn i 1910. Både bygselskontrakten fra 1899 og skjøte fra 1906 er underskrevet av Anders Thoresen Solløs som var eier av 13/6.
Plassen finnes følgelig ikke lenger i dag og er derfor vanskelig å plassere presist på kartet. Men jeg finner følgende beskrivelse i både bygselskontrakten og ved utskillelsen fra 13/6: «Den til Peder Olsen solgte andel bestaar af den af Kjøberen tidligere ifølge Kontrakt af 18.December 1899 bygslede stykke, grendser mot syd til Stenveien, mod vest til Solløsbækken (anm:kan være Solløsbakken) mot nord til Helle P. Solløs eiendom og mod øst til Hans Borgersens eiendom af Solløs». Stenveien vet jeg ikke hvor er/var, men det er jo ikke umulig at det tidligere har vært en vei med dette navnet der Korpeveien går i dag. Solløsbekken må være bekken som renner rett vest for Åkerbråtan, Helle Paulsdatter Solløs eide 13/1 som lå i området mellom Hagatjernsveien og Løvligata og Hans Borgersen var eier av 13/3 som i dag er området syd-øst for Åkerbråtan. I ustskillesen av Solløsbakken står det at øst for denne ligger Solløsbekken.Jeg finner at «bygseltomten Solløsbakken og et jordstykke avståes til N. Eiker Kommune» i 1935. Denne tomten får bnr 80 og utgjør i dag deler av Bergstien 7, som er siste hus før veien går over bekken til Åkerbråtan. Ut fra dette vil jeg tro at plassen må ha ligget på området der Åkerbråtan ligger i dag.
Jeg kan ikke sikkert identifisere plassen i tidligere folketellinger enn 1900, det kan også hende at Peder Olsen var den første som bygde hus her. Peder solgte senere til sin sønn Olaf Olsen som igjen i 1922 solgte videre til Einar M. Andersen. I 1927 gis Hans B Solløs eiendomsretten til eiendommen iflg Overretsdom av 24. januar (ref også brevet fra Finansdep. nevnt over).
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart



Aasenløkken, Aasen

Gnr/bnr 18/5 (løpenr 72c, 73a3)Navnet Aasenløkken er kun brukt i FT 1910, iflg matrikkel og pantebok heter også denne plassen Aasen (en av pantebøkene bruker navnet Aaspladsen). Gården ble fraskilt bnr 4 13. oktober 1852. Om jeg leser panteboken riktig var det sagfogd Marqvard Nilsen som skilte ut og solgte denne eiendommen til eierne av Mjøndalen Sagbrug, N. Bache, Tollef Bache, Søren Bache og E. Olsen for 2500 specidaler. I 1873 blir alle partene av eiendommen solgt til Tollef Bache, som nå altså eier hele plassen. I 1875 inngår Tollef Bache en kontrakt med Marqvard Nilsen som gir denne rett til «at anlegge en Vandpost med Indtagsrør fra Aasbækken til sin Eiendom». Eiendommen fortsatte i familien Baches eie. I 1875 satt Erik og Carl Bache samt overretssagfører Mønniche som eiere. I 1893 selger disse videre til Olaus Syvertsen. Her er det bemerket; «Ifølge dette skjøde er d.e. eiendomsret til Aabekken fraskrevet, hvorhos Mjøndalens brugs eiere har ret til at oppbygge damme m.v. eller på anden måde nyttiggjøre sig vandet uden betaling, dog har kjøberen og familie ret til at tage drikkevand i bækken». I 1897 selger Olaus skjøte videre til Anders P. Narverud for 2000 kroner.

Mai 1904 kjøpte Johan Høibakk plassen av Anders P. Narverud for 2200,- kroner og flyttet hit med sin familie. Dette er samme Johan Høibakk som i 1900 bodde på Baalerudbraaten. Johan var den yngste av tre brødre som kom hit til Mjøndalen fra Modum. Den eldste, Kristian Høibakk, kom hit ca 1877 og bodde på nabogården (18/12-13). Magnus var bror nummer to og kom til Mjøndalen i 1878/79, han bodde i Arbeidergata 22, der Alfhild Krogsrud ligger i dag. Johan ble boende på sin fars eiendom Nedre Høibak ved Jelstad i Modum til ca 1886 da han også flyttet til Mjøndalen. Johan kjøpte i 1889 en andel av eiendommen Nordby i Hokksund. Eiendommen fikk navnet Høibak og gnr/bnr 77/38, men jeg kan ikke se at de har bodd her.
Johan er nevnt som Hansen Høibak ved flere anledninger i pantebøkene, dette må være en feil da hans riktige navn var Andersen Høibak (hans far var Anders Christiansen Høibak. De tre Høibak brødrene hadde en fjerde bror som var maler og het Hans. Mer om han under Aasen 18/12-13).

Det ser ut til at eier av plassen ikke har bodd her de første årene og i 1865 var det en husmassplass her. I 1875 var huset leiet ut. I FT 1900 finner jeg ikke plassen i det hele tatt, husmannsplassen kan ha vært fraflyttet og plassen kun vært dyrket mark. I 1865 bodde husmann og sagbruksarbeider Arne Andersen her sammen med sin kone Karen Korneliusdatter og fire barn. I 1875 bodde inderste (leietaker), sagmester og tømmermann Johannes Christensen her sammen med sin kone Ingeborg Torkildsdatter og fire barn. I 1900 finner jeg som nevnt ingen på plassen, mens det i 1910 var nevnte Johan Høibakk som bodde her sammen med kona Marianne Amundsdatter og seks barn. Johan var da stenbryter og maler. I 1905 inngår Johann en kontrakt med Aasen Kalkfabrik hvor han påtar seg å levere kalkstein for 72 øre per tonn. Kalkfabrikken får også rett til fremdrift av stenen samt enerett på kalksten fra eiendommen. Johann døde i 1922 og i 1923 solgte Marianne skjøtet til sønnen Borger for 6500,- kroner. Borger var eier av plassen frem til den ble solgt for 5600,- kr på tvangsauksjon i 1931. Kjøperen var Gustav Holt. Etter dette var det Gustav og kona Jøran som bodde her.
FT 1865
FT 1875
FT 1910
Tinglysningsdokumenter, eldre
Tinglysningsdokumenter, nyere
Matrikkel 1886
Kart



Aasen 18/8 og 4 «Futåsen»

Gnr/bnr 18/8, gammelt løpenummer 74a,b. Ved matrikkelen i 1838 var plassen delt i to, 74a og 74b, eiet av hhv Christopher Nielsen og Niels Christensen. Alikevel ser det ut i fra panteboken ut til at Christopher Nielsen allerede i 1837 solgte sin del til Niels Christensen Suterud for 488 spd. Sagfogd Marqvart Nilsen (se også Mjøndalen) kjøpte delene samlet av Christensen 22. juli 1840 for 1100 spd. 16. juni 1852 kjøper Marqvart også bruksnummer 4 (løpenummer 72b, 73a2) av Ole Syvertsen for 500 spd. Bruksnummer 4 har da en skyld på 4 ort og 10 skilling. I oktober samme år ser det ut til at Marqvart skiller ut en parsell (bnr 5) og selger denne til eierne av Mjøndalen Sagbruk (se Aasenløkken over). Det kan se ut til at det først er nå plassen får løpenummer 72b, 73a2, den får også en ny skyld på 2 ort og 10 skilling.
Etter Marqvards kjøp av bnr 4 i 1952 er disse to eiendommene i samme eie i alle fall til 1958 (så langt som pantebøkene på nett går.)

I 1885 skiftes det etter Marqvart Nilsen og hustru. I tillegg til disse eiendommene i Åsen eier han også bnr 20 under søndre Viken og bnr 25 under Rygg mellom. Disse to siste går videre til sønnen Jens Andreas Nilsen, men plassene i Åsen går til sønnen Paul Christian Nilsen. I 1886 ingåes en kontrakt om levering av kalksten til Mjøndalens Kalkfabrik. Paul selger begge eiendommene videre i 1897 for 26 000 kroner til L.B. Schibbye. Schibbye bodde på Ensjø i Aker og kjøpte i 1885 Mjøndalens Kalkfabrikk. Mer om Schibbye her.

I september 1920 selges skjøte fra L.B. Schibbyes arvinger til A/S Mjøndalens Kalkfabrik for 49 000 kroner. I salgssummen inngår også bnr 7 under Krok. I følge skjøte skjer dette «i henhold til salgsavtale og overenskomst av 8. februar 1907». Allerede i mars året etter selges skjøte videre til Borger Magnussen Solløs for 36 000 kroner. Men kalkfabrikken beholder rett til å utdrive kalksten fra eiendommen. Mer om betingelsene for denne retten finner vi i det tinglyste skjøtet som også gir en ganske omfattende beskrivelse av området.
I august 1923 selger Borger veigrunn til eier av 19/6, Peter Grønvald: «170 meter langt og 3 meter bredt, langs bakken i vestre ende av øvre Aasen-hagen … Kjøperen forplikter sig til enhver tid å holde forsvarlig stengsel-grinder ved hvert av veiens endepunkter». Den 31. oktober 1925 kommer samme Borger til en overenskomst med A/S Aasen Kalkfabrik om at denne kan henlegge «avfaldssten» på Borgers eiendom 18/8. En grenselinje ble oppmerket av begge parter «i en del trær mot bakken, hvilken grund avstaaer til fabrikken for nevnte bruk». Borger og Kalkfabrikken utnevnte to upartiske menn til å fastsette erstatningen. De valgte Skogsbestyrer Hans Korsgaarden og Jens Hammersborg og erstatningen ble satt til 250,- kroner.
Borger inngår den 16. september 1931, en kontrakt med Mjøndalen Kalkfabrik ved N Blomberg. Kontrakten gir fabrikken rett til å anlegge kjørevei over nordre del av gårdens (18/8) havnehage. Den samme Blomberg gis i 1933 en frist på seks måneder til å «bringe sin erhvervelse av Kalkstenforekomster på denne eiendom i lovlig orden». Fristen forlenges senere med seks måndere til.
Borger Magnussen Solløs er den siste eier nevnt i panteboken (stopper i 1958), men hans sønn Magnus Solløs bodde vel her til en gang inn på 1980-tallet?

Det er kun i 1910 jeg finner folk bosatt på bnr 8. Da bor Borger og Olava Johansen Mile her sammen med sine fem barn i alderen 12 til 2 år. Borger er elvearbeider og slakter. Sammen med familien bor også veversken Boel Thorine Borgersen (født Olsdatter). Boel er enken etter Anders Borgersen Solløs, broren til Magnus Borgersen Solløs som igjen var var far til Borger Magnusen Solløs.
I 1900 finner jeg ingenting, bortsett fra en husmannsplass, Aashagen, under bnr 4. Her bor kalstensbryter og husmann uten jord, Albert Haugen med kona Mary og sønnen Arnold.
I 1875 bor familien Marqvart Nilsen her. Det er da en stor husholdning bestående av totalt 17 personer. Hvorav blant annet fire tjenestefolk (tyende), en inderste (leieboer), Marqvart med kone og deres fire barn, Marqvarts datter Dina (fra tidligere ekteskap?) og hennes barn. Jeg antar det er denne Dina som i andre dokumenter er omtalt som Dina Aasen. Løpenummer er da oppgitt som 72b 74ab, dette er en sammenblanding av løpenummerne fra bnr 4 og 8. Det finnes også en husmannsplass her i 1875, løpenummer 72b 73a2, dette er nok samme husmannsplass som i 1900. På husmannsplassen er det i 1875 to husholdninger. Den første består av Inge Maria Hansdatter, enke inderste og understøttet av fattigvesenet og hennes tre barn på 10, 5 og 1 år (den eldste født i N Eiker, de to yngste i Kragerø). Den siste som bor på husmannsplassen er enkemann Peder Johansen som er delvis fattigunderstøttet.
I 1865 bor også familen Marqvart her. De holder 3 hester, 6 kuer, 6 får, en gris og dyrker både hvete, rug, bygg, havre og poteter. Løpenummer er da oppgitt som 72b, 73a2, noe som stemmer med bnr 4. Jeg finner også en husmannsplass her i 1865. Det er ikke oppgitt hvilken gård den hører til, men husmannen er den samme Peder Johansen som i 1875. Nå bor han sammen med kona Malline Hansdatter og sønnene Johann og Anders.
FT 1865 husmannsplass
FT 1865
FT 1875
FT 1875 husmannsplass
FT 1900 husmannsplass
FT 1910
Tinglysningsdokumenter bnr 4, nye
Tinglysningsdokumenter bnr 8, nye
Tinglysningsdokumenter bnr 8, gamle
Tinglysningsdokumenter bnr 4, gamle
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart

Foto og bildetekst: Lillevold, Nedre Eiker


Aasen 18/1

Gammelt matrikkelnummer var 146. Gammelt løpenummer 72, senere 72a, 73a1. Gården kalles også søndre Aasen ved flere tilfeller i «nyere» kilder, som pantebøkene fra sent 1770 og 1800-tallet. I Norske Gaardnavne av O. Rygh finner jeg den også nevnt som «ysta Asseno i Mylldiswikine», eller ytterste Aasen i Milesviken. Varianter av «ytterste» ser ut til å ha vært brukt fra omtrent 1383 (første registrering av Aasen i Norske Gaardnavne). I 1539 brukes navnet sydra Aasen. Teksten fra 1383 er registrert i Diplomatarium Norvegicum og omhandler et jordebytte hvor Elin Thoresdatter får garden «yztæ Aasenom» av kirken. Tilbake får Haug kirke gården Skorer (Skara).

Jeg finner Aasen i Skattematrikkelen fra 1647. Eier og bruker ser ut til å være Peder Aasen og har hatt en samlet skyld på 22 lispund (eller 1 skippund og 2 lispund). Peder har også drevet en sag i det jeg antar må ha vært Mjøndalsbekken, se side 94-95 i matrikkelen fra 1647 (link over). Om denne sagen står det: «staar høyt oppe i marchen, och gandsche besuerlig med kiørsell til och fra samme saug».

Vi finner også Aasen i matrikkelforabeidet fra 1723 (her med navnet Aas), både i matrikkelprotokollen og eksaminasjonsprotokollen. Her er Rasmuss Rasmussen oppgitt som «opsidder» i matrikkelprotokollen og ut fra eksaminiasjonsprotokollen tyder jeg at det var en husmannsplass under Aasen. Her kan vi også lese hvor mye korn som ble sådd og hvor mange krøtter de hadde (dette får jeg prøve å tyde senere).
Av ekstraskatten for 1765(søk på Gardnr 146) kan det se ut som om gården nå var delt i to og at det var to husmannsplasser under Aasen. Nå var det Gulbrand Mogensen og Niels Larsen som bodde på hver sin gård.
Ut fra gammel pantebok ser også skylden for Aasen-gardene samlet, ut til å ha vært 1 skippund og 2 lispund tunge. Om jeg summerer skylden i matrikkelen for 1838 ender jeg på 1 skippund og 5 lispund. Differansen kan skylde en feil (av meg eller andre…), eller at Aasen har tilegnet seg mer jord i mellomtiden.

De første registreringene jeg finner i pantebøkene er fra 1786. Da ser det ut til at Christopher Olsen har skjøtet 2,5 lispund til Anders Arnesen. Dersom vi ser i tinglysningsboka fra 1787 er det registrert mange tinglysninger for Aasen (tinglysningen er registrert i -87, men selve handlingene er foretatt i -86).:
Nr 27 (12. desember 1786) omhandler et «Skjøde paa Lølli-Jorde og Lølli Hagen samt en del i øvre Hagen af Aasen». Skjøtet overdras fra Christopher Olsen «bonde(?) paa en part af Vigen» til Nils Christophersen Suterud. Om jeg leser riktig er det solgt for 990 Riksdaler og skylden er satt til 5,5 lispund. (Dette kan ha vært en plass under viken som het Aasen, løpenr 59b bnr 9. Denne plassen tilhørte i alle fall en Christopher Olsen i 1838. Løpenr 59a er Suterud og 59c og d er Pilterud som senere ble lagt under Aasen.)
Nr 28 (desember 1786) er et pantebrev på en part av Søndre Aasen. Det er Nils Christophersen Suterud som låner penger av Hans Olsen Hals.
Nr 32 (16. november 1786) som omtaler et skjøte på «Skog tilligende(?) Stenbrue og 1/2 ?? i 3 plasser under 1/2 Aasen. Det er igjen Christopher Olsen som skjøter bort, denne gang til Olef Andersen Grav. Det ser ut til å være skog og mark ved Stenbru og 3 husmannsplasser. Skylden ser ut til å være 3 lispund tunge og prisen var 240 Riksdaler.
Nr 33 (5. juli 1786) er et skjøte på en part av 1/2 Aasen. Skjøtet går fra Christopher Olsen til Anders Arnesen og ser ut til å være et stykke jord med skyld 2,5 lispund tunge. Skjøtet ble solgt for 146 Riksdaler.
Nr 34 (4. april 1785) har forsåvidt ingen tilknytning til Aasen, men jeg nevner den uansett da det er en kontrakt ang Gravs hengsle. Den omtaler blandt andre Anders Grav, Olef Andersen Grav sin far. Andre navn er lensmann Jacob Heyn og Casper von Cappelen. Kontrakten inneholder også en mengde symboler som jeg antar kan være tømmermerker.

Panteboken referert til ovenfor tar for seg Aasen gård med alle underbrukene. Registreringene jeg har nevnt omhandler derfor ikke nødvendigvis bruksnummer 1.
Det var i 1812 fem plasser under Aasen (kilde: Nedre Eiker av Nils Johnsen). Disse fem var eiet av «Enken Kari», Madm. Hofgaard, Anders Smed, Christopher Nilsen og Oluf Graw. «Enken Kari» var Kari Syvertsdatter, enke etter Ole Andersen som eiet bnr 1. Madm. Hofgaard er Maria Gustava Gahn, enke etter Andreas Hofgaard som var «Amtmand over friderichstad og smaalenenes amt». Maria overtok skjøte fra Syver Johannesen i 1812 (Syver kan være sønn av Johannes Syversen Narverud som kjøpte skjøte på Løllijordet og Løllihagen av Nils Christophersen i 1792). Anders Smed vet jeg ikke hvem var, men det er nevnt to Anders i panteboka rundt 1800 – Anders Arnesen og Anders Haagensen. Christopher Nielsen er også ukjent, men kan selfølgelig være sønn av Niels Christophersen over. Oluf Graw er den samme Olef Andersen Grav som nevnt over. I 1838 var det Aasen delt i 12 forskjellige løpenummer med 11 forskjellige eiere (se matrikkel 1838).

Som nevnt er Ole Andersens enke, Kari, eier av Aasen bnr 1 i 1812. Ole Andersen og Kari bodde her under folketellingen i 1801. I panteboken finnes en føring som er vanskelig å lese, men det ser ut til å være et skjøte som selges til Ole Andersen 19. mars 1783. Tyder det også til at eiendommen har en skyld på 11 lispund, noe som skulle tilsvare halparten av hele Aasen. Dette skal være tinglyst 11. aug. Jeg finner en tinglysning på et skjøte på Aasen 11. august 1783. Dette er veldig vanskelig å tyde, men navnet Thomas Stockfleth er nevnt tidlig. Normalt er det selgers navn som står her, men Thomas var også «Justitsraad og sorenskriver over eger, modum og sigdal» (i følge ft 1801) og han kan jo også være nevnt her i egenskap av å være sorenskriver. Men dette har jeg ikke sett i andre tilfeller. Mot slutten av teksten finner jeg også datoen 19. mars 1783, som jo stemmer med føringen i panteboka.
Ole døde på Aasen i 1810 i en alder av 80 år. Den 21. august 1813 skiftes det etter Ole og Kari. Sønnene Syver og Frantz overtar 5,5 lispund hver. Frantz dør i 1824 og Syver dør i 1827. Jeg finner ingenting om skifte etter disse to, men det finnes opplysning om en tinglyst attest som bekrefter at Syver og Frantz søster Stephine er gift med Borger Mortensen. De giftet seg i september 1826. Borger var da soldat fra Temte. Attesten er tinglyst i mars 1844. I matrikkelen fra 1838 ser vi at Ole Syvertsen (Syvers sønn) eier løpenummer 72 og 73a, Johanne Olsdatter (Frantz og Syvers andre søster) eier løpenummer 73b, mens Borger Mortensen eier løpenummer 73c. Nr 72 har en skyld på 5,5 lispund, det samme har summen av de tre andre. Altså tilsammen de 11 lispund som Ole eide. Jeg antar derfor at hovedbølet ved skifte etter Ole og Kari ble delt i to bruk med løpenummerne 72 og 73. Sønnene fikk da et bruk hver. Ved Frantz sin død ble løpenummer 73 delt i a,b og c, hvor 73a var like stor som de to andre tilsammen (a: 2 3/4 lp. b og c: 1 3/8 lp. hver). Broren arvet da den største delen, mens søstrene fikk hver sin like store de. Senere dør altså Syver og sønnen Ole arver hans opprinnelige 5,5 lispund, samt de 2 3/4 lispund Syver arvet av broren. Johanne dør i 1844 og ser ut til å testamentere bort sin del til sin søster og hennes mann. Disse to eiendommene (73b og 73c) blir senere slått sammen igjen og får etterhvert bruksnummer 6.

Fra 1827 sitter altså Ole Syvertsen på tilsammen 8 1/4 lispund (eller 3 daler, 1 ort og 10 skilling) av hele Aasen, som har en total skyld som nevnt på 22 lispund (1 skippund og 2 lispund). I juli 1852 avholdes en skyldsetningsforretning i forbindelse med at Ole skiller ut en parsell og selger denne til sagfogd Marqvart Nilsen for 500 spd. Skylden oppgis nå i Daler, Ort og Skilling, 1 daler=5 ort, 1 ort=24 skilling. Den nye parsellen til sagfogden får en skyld på 4 ort og 10 skilling og løpenummer 72b, 73a2 (senere bruksnummer 4), mens Ole Syvertsens gjenværene andel har en skyld på 2 daler og 2 ort. Både i skyldsetningsforretingen og det påfølgende skjøte (følg samme link som over) ser vi at løpenummerne 72 og 73a behandles under ett, og i matrikkelen fra 1886 er de også ført sammen under bruksnummer 1.
FT 1801
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart