Godsetunioen har alltid viet oss stor oppmerksomhet. Selv i tunge år på fjerde nivå var vi langt fremme i deres bevisshet. Fra øverste nivå i norsk fotball rettet de fokus mot 3. divisjon, ga oss omtale i media som økte vår markedsverdi, og lot oss beholde troen på at vi faktisk var et topplag – bare på et kort besøk i bredden. Vi har ikke vært i nærheten av å gi det samme tilbake. Vi har som oftest hatt størst fokus på oss selv.
Dette er et forsøk på å gi noe tilbake. En tekst viet til dere med godset i hjertet og 3050 på hjernen. Fra en som i sin oppvekst ikke hatet godset. Men levde i en blanding av uvitenhet om, og likegyldighet til, at det faktisk hadde eksistert en slags rival øst for Pukerud. Elvis var fortsatt kongen, Fru Støten var klasseforstander og håndarbeidstimene ble brukt til å lage MIF-flagg. «Fienden» var Birkebeineren eller svenskene. Rivaler var gule og blå og Gullskogen et sted vi besøkte på nyåret for juletrefesten på Sundland.
Fortsett å lese «Hater, hater, hater Strømsgodset?»
