Dette er et forsøk på å samle
informasjon om gamle boplasser i Mjøndalen på ett sted. Håper også å
kunne plassere de fleste så nøyaktig som mulig på kart. I oversikten
finner du litt informasjon om plassen samt linker til hvilke personer
som har bodd her ved de forskjellige folketellingen i 1865, 1875, 1900
og 1910. Noen få viser også link til FT 1801, men denne er begrenset da
den kun viser en samlet oversikt over alle som bodde under samme
gårdsnummer, uten å presisere hvem som bodde på hvilke plasser. Det er
også linker til matrikkelen for 1838 og 1886 for en del av plassene.
Matriklene gir en oversikt over hvem som eide de forskjellige plassene
og er også en fin kobling mellom nye gårds og bruksnummer og gamle
løpenummer. Jeg har også lagt inn link til tinglysningsdokumenter en
del steder og håper å kunne finne flere. Til slutt er det en link som
heter Kart som viser plasseringen av plassen i Google maps. Noen har
vært lette å plassere, mens andre er usikre. Siden vil oppdateres
underveis og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger til hoeibakk@ebnett.no
Jeg har brukt FT 1910 som utgangspunkt og navn på plasser er i all
hovedsak hentet fra denne. Plassene er også lagt inn i den rekkefølgen
de er registert her, med noen untak.
Hovedformålet med oversikten er å samle linker til informasjon om
plassene på et sted og å prøve å plassere de i kartet. Informasjon i
denne teksten og geografisk plassering er basert både på andre kilder
og på antakelser, og må ikke regnes som sikker, men bør sjekkes mot
flere kilder.
Ole Christian Høibakk
Mjøndalen gård også kalt Futegården 12/1. Mjøndalen besto kun av ett
bruk helt frem til 1894, da bnr 2 ble skilt ut og solgt til Mjøndalen
Cellulosefabrik. Bnr 1 hadde etter delingen en skyld på 1,71 mark og
bnr 2 hadde 9,93 mark.
I 1801 bor Sagfogd (Saugfoged) Jonas Larsen Rask med familie på
Mjøndalen. I tillegg er tre husmenn nevnt under gården. Den ene er
Anders Gudbransen, morfar til Anders Kristoffersen Kopop (far til bl.a.
Jørgen Aasen og Einar Gubbe Andersen). Anders Gudbrandsen døde på
Kopop, så denne husmannsplassen i 1801 var nok også Kopop. De to andre
kan ha vært Baalerud og Baalerudbraatan.
I 1865 bor det kun tre personer på gården (husmannsplassene er i 1865
nevnt i egne poster i tellingen). Alle er inderster(leieboere). Første
husoldningen består av to søstre, Helle og Karoline Nielsen. Helle er
"smaahandlerske" og søsteren hjelper henne. Den siste på gården er Hans
Gulbrandsen som av yrke er "Aarlader og Kopper".
Ved folketellingen 1875 finner vi familien til Jens A. Nilsen, sagfogd
og forpakter, på Mjøndalen. Jens Nilsen var sønn av Marqvard Nilsen,
dattersønn av Jacob Heyn og Dorthea Orning. Heyn var tidligere lensmann
i Hokksund. Marqvard sin far og mor må være sagfogd Poul Nilsen og
hustru Marthe Jacobsdatter, som bor på Skotselv i 1801. Marqvard er i
så fall registrert to ganger i 1801, da jeg også finner han sammen med
sin morfar, Lensmann Heyn, på Hougsund. Han er i så fall registrert med
Poulsen som etternavn det ene stedet og Nilsen det andre. I fbm skifte
etter Marqvard er han omtalt som Marqvard Otto Orning Nilsen. På
Mjøndalen gård bor også Jens sønn som heter Marqvard Otto Orning
Nilsen. Senere kun kjent som M. O. Orning, lærer, formann i
skolestyret, varaordfører og medlem av herredstyret i mange år. I følge
kirkeboken ved Jens fødsel ble han
født 1834 på Mjøndalen gård. Faren var da sagfogd. Familien flyttet til
en av Åsengårdene (18/4 og 8) hvor de bodde ved FT 1865, her bygde de
ny hovedbyggning som fikk navnet Futåsen på folkemunne. Jens flyttet
dermed tilbake til Mjøndalen en gang mellom 1865 og 1875. I 1900 bor
Marqvard O. Orning i Krokstadelva sammen med sin kone og barn og sin
far. Marqvard er nå lærer ved folkeskole og faren er "Bankkasserer v.
aktiebank". Huset de bodde i har i dag adressen M O Orningsvei 3.
Det første salget av Mjøndalen jeg finner i panteboken er Niels Vohth
som i 1792 selger:
"a: denne gård 5 lispund tunge
b: ??? Rygh 11 1/3 lsp tunge No 145
c: 5 Mjøndahlens sager(?)"
(anm: 5 lsp var hele skylden til Mjøndalen. No 145 er det gamle matrikkelnummeret til øvre Ryg som hadde en total skyld på 1 skippund tunge og 3,5 lsp tunge. Salget var altså på hele Mjøndalen og en del av øvre Ryg. 11 3/4 lsp tilsier at det er gamle løpeno 34, dagens bnr 1 av øvre Ryg. 1 skippund = 20 lispund. 1 lispund er ca 8 kg. Skylden til Mjøndalen var altså på ca 40 kg korn)
Kjøper er Andreas Hofgaard som kjøper alt for tilsammen 30 000 spd. Andreas Hofgaard må være den Kiøbmand Andreas Jensen Hofgaard jeg finner i Storgaden 18 på Bragernes i 1801 sammen med konen Kirstine Margrethe Winsnes. Niels Vogth må være den jeg finner som "Postmæster" på "Nyemoen Og Stixrud-gaden" i Kongsberg ved FT 1801. Niels var tidligere (eller senere?) kjøpmann i Drammen og far til David Vogt, Eidsvoll-representant, byfogd i Moss og stortingsmann.
Husmannsplass under Rygh Øvre ved FT 1900 selv om gården hadde eget
matrikkelnummer. Det er kun Målbråten som er nevnt her, var Kastet egen
plass?.Bnr 8 gnr 6. Fraflyttet i 1910?. Fraskilt gnr/bnr 8/2 7. juli
1876.
FT1900
Tinglysningsdokumenter
Kart
Husmannsplass under Mjøndalen. Omtrentlig plassering. 12/1. I 1875
huset plassen to familier og 18 personer.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Kart
Gnr 8, brn 11, gammelt løpenummer 37. Kun nevnt som øvre Ryg i 1875
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart
Baalerudbraaten ved FT1900 Braathan ved FT1910. Usikkert om det er
samme plass. Ser ut som Braathan er brukt også i 1865. Husmannsplass
under 12/1. Omtrentlig plassering
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Kart
Husmannsplass under 12/1. Omtrentlig plassering.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Kart
Gnr/bnr 8/14. Eget matrikkelnummer allerede i 1838. Løpenummer i 1875
er oppgitt til 44u og 44v. Dette er dagens 10/21-22 og stemmer dermed
ikke helt. Men den Anders Kristoffersen som bor der i 1900 er den samme
som bodde der i 1875 og som overtok skjøte av sin far Kristoffer Larsen
i 1890. Plassen må derfor antas å være den samme
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Pilterud lå under Nordre Viken ved matrikkelen 1836 og ved FT 1875, men
under Åsen i 1886. Bruksnummerets navn er Pilterud, men ved FT1900
kalles den Sandbæk og er en husmannsplass. Gammelt løpenummer 59d og
gnr/bnr 18/3.Gnr/bnr 18/2 (59c) heter også Pilterud og er også
"flyttet" fra Nordre Viken til Åsen. I 1865 var det egen registrering
for begge Pilterudplassene, men det var kun på 18/2 det bodde noen. I
1875 er begge plassene ført felles, fortsatt bor det kun en familie
her. Først i 1900 er registrert folk på begge bruksnummer. Jørgen
Andersen som bor her i 1900 er senere kjent som Jørgen Aasen.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Husmannsplass (under 8/3). Kalles Dammen i 1865, i 1875 brukes navnet
Rygeie og i 1900 Holst-Dammen.I 1865 bor Hans Larsen her (sønn til Lars
Elensen på Dambraathen), han er i 1875 etterfulgt av sin bror Martin.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Kart Usikker plassering.
8/3. Kalles Rygeie i 1875 og Dammen i 1865.
Lars Elensen og Kari Hansdatter, som bodde her i 1865, kom hit fra
"Berget c: Korshörgen" hvor deres eldste sønn, Hans er født. Den samme Hans bor i 1865
på husmannplassen (og nabogården) Dambraathen, Rygh. Ut fra fødsler
rundt 1830-1845 kan det se ut til at det har bodd en eller flere brødre
(Hans og Hauk) av Lars på samme plassen. Det virker også som det har
vært en familie med mange snekkere. Lars Elensen er registert som eier
i 1838.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart
14/60. Gnr/bnr i 1900 er oppgitt som 15/4, men også kommentert at
"Bruksnr. tatt ut fra hovedlisten. Tilføyd med blyant (ikke skyldsat
endnu)". Plassen funnet ved FT 1875 har løpenummer 55h, dette er
gnr/bnr 14/23. Dette stemmer jo ikke helt om gården senere ble skilt ut
fra 14/10 - må sjekkes. Gården ble fraskilt 14/10 i 1901. Finner ikke
plassen i 1865.
FT 1875
FT1900
FT1910
Matrikkel 1886
Tinglysningsdokumenter
Kart
Husmannsplass under 15/4 (gml løpenummer 57a). Usikker plassering.
Finner ikke plassen i 1910 eller 1865.
FT 1875
FT1900
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart
Husmannsplass under 15/1. En av byggningene som fortsatt står på
Helgerud er registrert i SEFRAK (byggninger oppført før
1900). I følge registreringen har dette tidligere vært et skolebygg.
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Kart
Husmannsplass under Skramnes 24/1. I følge "Skogene mellom Drammenselva
og Eikeren skal Nikkerud ligge sydøst for Steglevannet. Det må menes
sydVEST, hvor plassen Nikkerud ligger i dag. Sydøst for Steglevannet er
i Drammen kommune. Finner ikke plassen i 1875
FT 1865
FT1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Husmannsplass under Aasen og Grav (18/1 løpenr 72a,73a1). Ligger under
Aasen i 1875, men er ved flere anledninger i perioden fra 1836 til 1874
omtalt som "under Grav". Som f.eks. ved Andreas Ottersen fødsel i 1851
FT 1865
FT 1875
Kart
15/24
FT 1865
FT 1875
FT1900
FT1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Husmannsplass under 15/1, Nordre Viken. Usikker på akkurat hvor plassen
lå, men har plassert den i en lysning på eiendommen som i dag heter
Brekkeplassen (15/265). Boken "Skogene mellom Drammenselva og Eikeren"
forteller at det har bodd folk her siden begynnelsen av 1800-tallet.
Den sier også at de første kjente beboere var Sebjørn og Vebjørn
Bjørnson. Sebjørn skal ha hatt to sønner, Knut og Jon. En dag Knut
gjette sauer i Katthushovet, opplevde han at bjørnen tok et nyfødt lam
foran øynene hans. En annen gang måtte han flykte fra Ormetjernsdalen
helt frem til Bremsa med en Bjørn i hælene.
FT 1865
FT 1875 (noe usikker)
FT 1900 (usikker)
FT 1910
Kart
Husmannsplass under 14/1 (gmlt løpenr 53a). Usikker på akkurat hvor
denne lå. Familien Jonas Eriksen og Berthe Marie Eriksdatter bodde her
i minst 35 år, fra 1875 til 1910.
FT 1865 Usikkert om dette er
riktig plass. Mangler løpenummer, men de andre Viksætrene har
løpenummer som ikke stemmer.
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Kart Usikker plassering
Gnr 14, bnr 23(løpenr 55h). Husmannsplass under 14/16 (løpenr 54i) i
1900. I 1875 er den igjen registrert som plass under 14/23, det samme i
1865. Er derfor litt usikker på om det er samme plass, men det er samme
familie som bor her 1875, 1900 og 1910. De kan selvfølgelig ha flyttet
litt på seg, men det kan også være at plassen er registrert under
forskjellige nummer da det er samme eier av disse to bruksnummerne.
Andreas Andersen, som er oppvokst her hos sine besteforeldre, får
skjøte på plassen for 1500,- i 1919. Plassen blir da fraskilt bnr 23 og
får bnr 143.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart
Gnr 14, bnr 22 (løpenr 55g). Finner ikke plassen i 1875 eller 1865.
FT 1900
FT 1910
Matrikkel 1886
Kart Usikker plassering
Gnr 14, bnr 24 (løpenr 55i). Ser ut til å være den av Viksæter plassene
som har vært i selveie lengst, i alle fall fra 1852 da svensken Peter
Bengtsen fikk skjøte på plassen for 75 spd av Ole Aslesen. Før dette
nevner panteregisteret en Festeseddel til Hans Andersen og hustru på
Vikløkken, tinglyst 14. desember 1841.En skyldsetning fant sted i 1842 og i 1852. I følge "Skogene mellom
Drammenselva og Eikeren" bodde Hans Bever her etter Petter Bengtesen,
det må i så fall være samme Hans vi finner her i FT 1875.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart
10/14, gammelt løpenr 44n, 45d. Mjøndalen dampsag hadde etter et
dokument fra 1825 rett til en "Rende m.m" på denne eiendom. Gammelt
løpenummer er ikke helt konsekvent i tidligere tellinger. Finner igjen
45d både i 1875 og 1865, men 44n finner jeg kun brukt i matrikkelen fra
-86.Dvs, 44n finnes som egen plass i -75, men er da ikke registert med
personer på plassen. I 1875 er plassen registert som 44a 45d (44a er
løpenummer på bnr 1, Kløvningen), i 1865 står det kun 45d. Men familien
følger plassen frem til 1900. I -65 og -75 er det snekker og gårdbruker
Ole Olsen som bruker og eier plassen. I 1900 er det Ole's datter Boel
som bor der sammen med sin mann Anders B. Solløs. De er også
gårdbrukere og selveiere.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart
10/8, gammelt løpenr 44i, 45c. Etter et dokument tinglyst 12. desember
1825 hadde eierne av Mjøndalen dampsag "Ret til at have en Rende og
Kerrat paa denne eiendom". I følge FT 1865 er dette kun et ubebodd,
dyrket jordstykke i 1865. Kristoffer Olsen som bor her fra 1875 til
1910, er sønn til Ole Olsen på naboplassen, Ryghsæther 10/14.
Kristoffer kjøper skjøtet på plassen fra Knud Knudsen Suterud og Ole
Thorkildsen Viken for 130 specidaler 13. mars 1871.
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart
Husmannsplass under 23/1. I 1865 og 1875 bodde Knud Larsen med famile
her. Knut kom fra Gjerdal i Gransherrad, mens kona, Gunvor Olsdatter,
kom fra Hitterdal. I 1900 og 1910 var det hans sønn, Ole Knudsen
Haugen, som bodde her med sin familie. September 1918 overdrar Ole
skjøte på hus og uthus til Olaf Olsen Haugen (mest sansynlig Ole's
sønn) for kr 1000,-, men med rett til å bo her resten av sitt liv.
Denne Olaf må være den samme som i 1923 kjøper gnr/bnr 23/95 "Haugen" av Nedre
Eiker kommune for kr 1000,-. Denne plassen er da fraskilt
23/2 og er derfor ikke samme plass som Olaf kjøpte av sin far i 1918,
men jeg antar det er plasser som grenser til hverandre eller ligger
nært.Sør for 23/95 ligger fortsatt i dag en teig som tilhører 23/1 -
antar derfor husmannsplassen Haugen har ligget i dette område.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Skjøte 1918
Kart Usikker
Husmannsplass under 23/6. 8. juni 1910 ble det fraskilt en
parsell fra 23/6 som fikk bnr 46 og navnet Kroksbraathen. Ut fra
grunnboken ser det ut til at bnr 46 har hatt eiendommer i Mjøndalen
sentrum (i området rundt Hatten). I tillegg har det en smal og lang
teig fra Haugen (23/95), inn til Bremsa og videre helt til Øvre
Leitjern. Jeg antar ut fra dette at denne husmannsplassen har ligget i
området rundt 23/95.
I 1910 bodde stenkjører Gustav Rodén her sammen med sin datter og
hennes to barn. Gustav og det eldste av barna er født i Sverige, mens
de to yngste er født i Kristiania. De to yngste har etternavnet
Ulfseth, den eldste Rodén Ulfseth. I 1900 bodde Gustav her med sin kone
Anne (også fra Sverige) og to barn samt en dattersønn. I 1865 og -75
bodde Halvor Olsen og kona Thona Olsdatter her med sine barn. Disse kom
fra Hitterdal (Heddal). Thona kan gjerne ha vært søsteren til Gunvor på
naboplassen (se over).
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Kart Usikker
Husmannsplass under 23/5. I 1865 og -75 bor Hans Eriksen og kona Aase
Amundsdatter her med sine barn. I 1900 og 1910 er det Lars Knudsen og
kona Helle Martinsdatter som bor her. Lars Knudsen er sansynligvis sønn
av Knud Larsen og Gunvor Olsdatter som bodde på naboplassen (se to
over) i -65 og 75.
Usikker på hvor denne plassen lå, men 23/5 finnes i dag både nord og
sør for 23/95. 23/95 er i dag plassen som kalles Haugen og den eneste
av "Haugen-plassene" hvor det fortsatt står hus. 23/95 er imidlertid
fraskillt 23/2 og ser derfor ikke ut til å være sammenfallende med noen
av disse tre Haugen-plassene. Som nevnt var det Olaf Olsen Haugen som
kjøpte 23/95 i 1823. Lars Knudsen på 23/5 ser ut til å kunne være onkel
til Olaf.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart Usikker
Husmannsplass under 18/12.
Ved FT 1910 er denne plassen oppgitt med gnr/bnr 18/11 (løpenr 74e).
Jeg tror dette skulle vært bnr 12. I matrikkelen fra 1886 er bruksnavn
på bnr 11 oppgitt som "Hus No. 33 i Mjøndalen". Dette stemmer med
dagens plassering som er Smedgata 19 (krysset Smedgata - St.
Olavsgate). Alle tomter som senere er skilt ut fra bnr 11 ligger på
begge sider av St. Olavsgate, også selve gaten. Martinius Larsen som
bor her i 1910 bodde her også i 1900 og da var plassen omtalt som
husmannsplass under 18/12 (løpeno 75 a og b og 76). Det bodde en annen
Martinius Larsen i St. Olavsgate (bnr 34) i 1910. Bnr 34 ble fraskilt
11 i 1906, kan det ha vært en sammenblanding av navn? Jeg finner også
to plasser med bnr 11 i 1910, den andre stemmer med plassering i St.
Olavsgate.
Carl Martinius Larsen utsteder i 1891 et Skadeløsebrev til Christian
Høibak, Carl Abrahamsen og Ole Ellefsen for det tap de måtte lide som
kautionister for hans lån på 200,- i Eker Sparebank. Som sikkerhet
stiller han sine "Huser med mur og naglefaste Indretninger ??
Kakkelovne" som er oppført på Christians eiendommer gårdsno 18 løpeno
75 a og b og 76.
Denne Martinius Larsen finner vi som kalkstensbryter og husmann på
husmannsplassen Sandbæk i 1900. Sandbæk er da oppført som husmannsplass
under gårdsno 18 bruksno 12.
Den 14. oktober 1902 tegner Kristian en bygselskontrakt med Martinius
Larsen. Larsen bygsler "et jordstykke 3 maal (tre maal) af min eiendom
gaardsno 18 bruksno 12 og 13 Aasen af skyld m.(?) 42 øre i Nedre Ekers
herred fra dato og paa hans og hustru og børns og børnebørns levetid
for den mellom oss omformede bygselsavgift stor kr 18 (atten kroner)
der erlegges upaakrevet hvert aar 30. juni og 30. december. Det
bortbygslede jordstykke er indhegnet med gjærde saa at grændserne ikke
her nærmere behøves at betegnes. Bygsleren har ret til at opføre de
huse han selv ønsker samt forøvrigt at disponere over det i enhver
henseende efter eget godtbefindende.
Aasen den 14. ogtober 1902. Som bortbygsler: Christian A. Høibak. Som
bygsler: Martinius Larsen Aasen nr. ip. (?) Til vitterlighed: Ingebjørg
Aasen(?) L. Hervig"
Den 4. desember 1909 skiller Kristian ut bno 38 fra bno 12 og 39 fra
bno 13 og overfører skjøte for disse til Martinius Larsen for tilsammen
400 kroner. Begge eiendommene får navnet Sandbæk (Sandbak) og har en
skyld på 3 øre. Bno 39 eksisterer ikke lenger i dag, men bno 38 er i
dag Hagatjernveien 117. Bno 39 ble delt igjen i 1953 og den utskilte
delen fikk bno 109, denne eksisterer i dag og er Hagatjernveien 170 -
like over gaten for bno 38. Jeg har antatt at husmannsplassen Sandbæk
må ha ligget der disse tomtene ligger i dag.
Martinius Larsen var gift med Birgitte Knudsdatter. Birgitte var datter
av Knud Larsen og Gunvor Olsdatter fra Haugen (se tre over). I 1900
bodde også Gunvor på Sandbæk sammen med datter og svigersønn. Sammen
med disse bodde også Carl Ellefsen som var Birgittes barn med Ellef
Ellefsen Dammyr, født utenfor ekteskap. I tillegg bodde to pleiebarn
sammen med Martinius og Birgitte. I 1900 var det to husholdninger her,
den andre besto av Sofie Knudsdatter og hennes to barn fra Kristiania.
I 1910 bor det to personer her i tillegg til Martinius og Birgitte,
dette er Ingvald Kristiansen Formo og Sigrid Johanne Olsen. Begge er
betegnet som "losjerende, hørende til familien".
Ved Martinius sin død i 1922 overdras skjøte til Birgitte, som i 1925
selger det videre til Sigrid Olsen. Sigrid gifter seg med Elling
Ellefsen (sønn av Ellef Ellefsen Dammyr og halvbror til Birgittes uekte
barn, Carl Ellefsen), men i følge ektepakt av 1925 har hun særeie på
Sandbæk.
Finner ikke plassen i 1865 eller 1875.
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter 18/12-13
Tinglysningsdokumenter 18/38
Kart
Dette er den gamle skolebyggningen i Åsen, gnr/bnr 18/25. Eiendommen
ble fraskilt gnr/bnr 18/6 og skylddelingsforretning ble holdt den 2.
august 1901. Skjøte ble overdratt fra Mathilde og Nilsine Pedersdøttre
til Nedre Eiker skolevesen den 31. juli 1901 for 400,- kroner. Begge
deler ble tinglyst den 6. august.. Fra
skylddelingsforretningen: "Parsellen der blev given navnet Skoglye
grenser i Nord Vest til Kristian Høibaks eiendom af Aasen i Øst til
Skogsveien i Syd til Carl Krogs eiendom i Syd Vest til den gjenhavnede
del af eiendommen som fraskilles med en opblinket linje og utgjør i
verdi en enogtyvende del av den hele eiendom... Olaus S Krog, Carl C
Krog, Chr Th Aasen, Hans B Solløs". Mathilde og Nilsine var døttre av
Peder Nilsen Aasen, Nilsine var gift med Peter Saasen fra Søndre Viken.
Av panteboken ser det ut til at det
var søstrene som overtok skjøte på 18/6 fra Borger Mortensen allerede i
1872, kun 10 og 8 år gamle.
I 1910 bodde Hans og Ingebjørg Alte på Skogly. Han var skolelærer og
hun var "handgjerningslærerinde". Sammen med de bodde også 17 år gamle
Ingebjørg Robøle.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Gnr/bnr 13/12, gammelt løpenummer 52g. Sagarbeider og gårdbruker John
Kristensen bodde her med familie i både 1875, 1900 og 1910. Ved FT 1865
er plassen kun oppgitt som "Et jordstykke". Plassen ble fraskilt bnr 6
i 1857 og første eier var Tollef Olsen. Det kan se ut til at Tollef
ikke har bodd her selv, men muligens bygslet den bort til nevnte John
Kristensen. I 1890 solgte Tollef skjøte til John for 2000 kroner. I
1910 fikk A/S Labro tresliperi tinglyst rett til kraftledning over
eiendommen. I 1919 er det omtalt en kraftledning fra Hakavik og i 1932
er den omtalt som "Rjukanledningen". John sin sønn ,Johannes Johnsen,
døde rundt 1938 og skjøte på Vassenga gikk da til hans barn Marthe,
John, Olaf og Signe Johnsen Solløs.
Jeg antar plassen må være den det fortsatt står igjen noen grunnmurer
etter på fotballbanene på Vassenga i dag og som er registrert som
ruiner i SEFRAK/Miljøstatus.no
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1886
Kart
Gnr/bnr 13/22. Fraskilt 13/1 1903. I 1900 er plassen registrert under
12/1, men det er notert at husene ligger under 13/1. I 1875 er plassen
registrert med løpenummer 50aq, men dette nummeret finner jeg ikke
brukt andre steder (50a er 13/1). Det er samme familie som har bodd her
ved alle folketellingene. I 1865 og -75 bor Anders Johnsen og Larine
Engebrethsdatter her sammen med sine barn. I 1900 og 1910 er det deres
sønn Anton som har overtatt plassen, han har også tatt Engen som
familienavn. Både Anders og Anton jobbet ved sagbruket ved Mjøndalen.
Anders er også omtalt som husmann, men det er et notat i FT 1865 som
kan tolkes som om han også er selveier av løpenummer 54e (14/13 -
Ekornrudløkken). I følge matrikkelen i 1886 er det Anton som eier
Ekornrudløkken i 1886. Anton var "Formand og maskinist v. sagbr." og i
1903 kjøper han skjøte på Engen av Helle Paulsdatter for 400 kroner.
Anton Engen var også politiker og var stortingsrepresentant 1895–97 og
1901–03. Han var 3.representant i 1904-06 og i 1905 var han med i
stortingsdeputasjonen ved kongevalget i 1905. (kilde:
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jon_Anton_Andersen_Engen)
I følge Miljøstatus.no/SEFRAK er
bolighuset og stabburet som fortsatt står på tomten fra 1700-tallet
(klikk på trekantene for mer informasjon om bygningen).
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Husmannsplass under Mjøndalen (12/1). I 1910 og 1900 finner jeg kun
denne ene Haugenplassen under Mjøndalen. I 1875 er det to, og i 1865
finner jeg tre. Er ikke sikker på plasseringen, men ut i fra
rekkefølgen i tellingene må i alle fall den første ha ligget ganske
nært Mjøndalen gård i området øst for Engen og vest for Målbraathen. En
mulighet er at de har ligget i området fra Mjøndalen gård og ned mot
elven. Bortsett fra Mile fyllplass ligger hele industriområdet,
Orkidehøgda og området ved utløpet av Mjøndalsbekken under gnr 12. På
den siste av Haugenplassene bor det en strandsitter i 1865.
Strandsitter er omtrent det samme som husmann uten jord, men ble gjerne
brukt om de som bodde ved sjøen/vann. Neste plass i tellingen er Oseth
under Øvre Rygh som sikkert har fått navn etter utløpet av
Mjøndalsbekken.
Jeg er derfor heller ikke 100% sikker på at det er samme plass jeg har
funnet i alle folketellingene. 1910 og 1900 er sikker siden det bare er
en plass. I 1875 heter plass nummer to Haugen Øvre. Det er ingen
sammenfall mellom personer på noen av plassene i 1875 og 1900, jeg har
derfor her valgt å linke til plassen som heter kun Haugen. I -65 bor
samme familie på denne plassen. I 1865 og -75 var det Godberg
Kristoffersen som bodde her sammen med sin søster og sin mor. Godberg
var husmann og sagbruksarbeider/sagmester. Peder Sørensen i 1875 var
"Maskinreparatør ved Cellulosefabrik" og bodde her med kone og fem
barn. Johan Kristiansen som bodde her i 1910 var kalkbrenner og bodde
sammen med konen Larsine og fire barn.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Kart, usikker plassering
Husmannsplass under Mjøndalen. Finner ikke plassen i 1900 og 1910. I
1875 er det to Haugen under Mjøndalen og denne kalles Hougen øvre. I
1865 er det tre plasser og alle kalles kun Hougen. Ingen av de som
bodde på Hougen øvre finner jeg på noen av plassene i 1865. Jeg har
derfor lagt linken til FT 1865 for begge de to siste Haugenplassene
under denne. Plassering av alle tre Haugenplassene er usikker (se
plassen over).
FT 1865 Hougen2
FT 1865 Hougen3
FT 1875
Kart1, usikker plassering
Kart2, usikker plassering
Husmannsplass under Mjøndalen (12/1). Ved FT 1900 finner jeg Brostuen
under Solløs (13/1). Mjøndalen og Solløs grenser til hverandre i
området der jeg antar plassen må ha vært, så jeg antar det er samme
plass. Det er mange husmannsplasser under Solløs(13/1) både i 1865 og
-75, men ingen er omtalt med eget navn og det er derfor vanskelig å si
hvem av disse som evt var Bruastua.
I 1910 bor cellulosearbeider Ivar Rodén her sammen med sin kone Anna,
barna Trygve og Karl samt pleiebarnet Martin Formo. Ivar er født i
Sverige og er den samme som vi finner på Haugen, Krogh i 1900 sammen med sine
foreldre Gustav og Anna.
I 1900 bor enken Bol Larsdatter her. Dette er samme Bol som bor på Baalerudbraaten
i 1875.
Jeg vet ikke hvor denne plassen lå, men ut fra navn og rekkefølge i
tellingen er det naturlig å anta at den lå ved en bro over
Mjøndalsbekken.
FT 1900
FT 1910
Kart, usikker plassering
Husmannsplass under Mjøndalen (12/1). Finner bare plassen i 1910 og
1900. I 1910 bor stenbryter Petter Johansen og kona Maren her med fire
barn. I 1900 bor snekker og tømmermann Oskar Nilsen Blomkvist og kona
Anna her med sine fire barn.
Er ikke sikker på hvor plassen lå, men har plassert den på stedet som
heter Sagaroa i dag.
FT 1900
FT 1910
Kart
Husmannsplass under Solløs (13/1). Plassen ble fraskilt 13/1 i 1921 og
fikk navnet Sagberg og bruksnummer 61. Det var Karl Syvertsen som
kjøpte skjøte på eiendommen for kr 500. Den samme Karl bodde her også i
1910 sammen med sin kone Helga og fire barn. Karl var kalkkjører.
Jeg finner ikke navnet Berget i tidligere folketellinger. Det er mange
husmannsplasser under Solløs(13/1) både i 1865 og -75, men ingen er
omtalt med eget navn og det er derfor vanskelig å si hvem av disse som
evt var Berget.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Det ser ut til at denne plassen i alle fall siden 1904 har vært et hus
på bygslet grund under Solløs 13/1. Vi finner plassen i panteregisteret
for Solløs 13/1 under overskriften "Heftelser i Simen M. Miles huse".
Som for plassene over er det vanskelig å identifisere denne plassen i
tidligere folketellinger enn 1910, da de ikke har et eget navn og det
ikke er samme personer som bor her. Ut i fra panteregisteret kan det se
ut til at denne plassen og gnr 13 bnr 13 (Vassengen) har hatt samme
eier gjennom flere år. 13/13 finner jeg ikke i noen folketellinger, men
den er registrert i matrikkelen for 1886. Det kan bety at dette kun har
vært en åkerlapp uten hus. En mulighet er at de som har brukt denne
åkeren har bodd på denne plassen. Vi finner en del navn i
panteregisterne. I 1903 utstedte Nils K. Flaaten en panteobligasjon på 900 kroner til
Berit Oline Pedersdatter. Som pant nevnes 13/13. Jeg kan ikke se at
husene under 13/1 er nevnt her, men i 1904 overtar Sigvart Henstad
skjøte på både 13/13 og husene på denne eiendommen ved en tvangsauksjon forlangt av nevnte
Berit Oline Pedersdatter. Allerede i 1905 selges både 13/13 og husene
her igjen samlet på tvangsauksjon. Denne gangen er det
Martinius Larsen som forlanger tvangsauksjonen på grunn av en
obligasjon på 580 kroner. Kjøper denne gangen er Emil Larsen. Larsen
sitter på eiendommen i et par år før han selger skjøtet til Simen M. Mile i
1907 for 3000 kroner. Jeg antar denne Simen M. Mile er den samme som
Simen Martinsen som bor her med familie i 1910. Simen sitter som eier
av husene frem til 1921 da han selger til Magnus Borgersen Viken for
9350 kroner. Omtrent samtidig blir eiendommen fraskilt 13/1 og får
bruksnummer 62 og navnet Granhaug. Magnus overtar skjøtet på Granhaug
for 350 kroner fra Karl Skar.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Gnr/bnr 13/38. Plassen ble utskilt fra 13/1 29. april 1909. Som over er
det vanskelig å finne plassen i tidligere tellinger - det kan
selvfølgelig også være at den ikke er bebygget før 1909. I 1910 bor det
to familier her. Det er Bernhard Gregersen med konen Elise og deres tre
barn. Den andre familien består kun av Harald og Anna Høibakk som var
gift samme år. Harald var sønn av Kristian Høibakk på Søndre Åsen
(18/12) og Anna var datter av Ole Helgerud på Helgerud. Bernhard og
Elise bodde på Baalerudbraathen ved FT 1900. Her bodde de da sammen med
familien til Johan Høibakk, som var Harald Høibakk sin onkel (bror av
Kristian og Magnus). Elise er nok den samme som den "Lise H Baalrud"
som er nevnt i panteregisteret. Elise bor på Baalrudbraathen sammen med
sin mor og far (Hans Hansen og Marie Gulbrandsdatter) i 1865.
Bernhard kjøper skjøte på plassen av Borger M Solløs for kr 500,- i
1909. I 1950 ble bnr 255 skilt ut av denne tomten, som altså
opprinnelig gikk helt bort til Hagatjernsveien.
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Gnr/bnr 13/39. Skogly ble skilt ut fra Solløs (13/1) i 1909. Før dette
var plassen en husmannsplass under Solløs. I 1910 var det Gulbrand
Kristoffersen og kona Maren som bodde her. I 1900 bodde de samme to
her, men da sammen med Marens far Johan Andersen. Både Johan og
Gulbrand jobbet ved sagbruket. I 1875 bodde Johan her med sin kone
Ingeborg Marie Madsdatter, deres fostersønn Kristoffer Olafsen (se
plassen under) og datteren Maren. Plassen kalles bare Solløseie før den
ble utskilt, og jeg kan ikke si med sikkerhet hvilken plass dette var i
1865. Familen Johan og Ingerborg bor i 1864 på Trollerud under Øvre
Rygg (nå sammen med Maren og fosterdatteren Maren Mathea Olsdatter).
Gulbrand og Maren bodde her sansynligvis også i 1890, da Gulbrand
pantsatte "de mig tilhørende Huse paa Eiendommen Gaardsno 12 av Bruksno
1 Solløs i Nedre Ekers Thinglag med Ovne og øvrige mur og naggelfaste
Indredninger og saadan Ret til Grunden, som den er mig given ved en med
Eieren oprettet uthinglyst Kontrakt." Panten var en sikkerhet for en obligasjon på 200 kr til Jens
Nilsen. Det var Gulbrand som i 1909 kjøpte eiendommen av Borger M.
Solløs for 400 kr. Gulbrand Kristoffersen var dattersønn til Anders
Kristoffersen Kopop (se under Mjøndalen) og sønn av Kristoffer Hansen
på Kopop
og onkel til Jørgen Aasen og Einar "Gubbe" Andersen. I 1946 solgte han
eiendommen videre til sin brorsønn Sigurd Andersen mot fritt hus og
opphold for livstid.
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Gnr/bnr 13/34. Denne Skogly ble skilt ut fra Solløs (13/3 gammelt
løpenunner 51a) i 1906. Før dette var plassen husmannsplass under
Solløs (13/3). I 1910 bodde Kristoffer Olaussen her sammen med sin kone
Anna (f. Tollefsen) og fem barn. Samme famile bodde her i 1900, da med
tre barn og barnepiken Anna Eriksdatter fra Skoger. Kristoffer var
cellulosearbeider. Jeg kan ikke si med sikkerhet hvem som bodde her i
1875 og -65, men i alle folketellingene 1865, 1875 og 1900 var det bare
en husmannsplass under 13/3. Jeg har derfor antatt at disse er den
samme som senere ble Skogly. Både Kristoffer og Anna dukker opp her
første gang i FT 1900. Kristoffer var i 1875 fosterbarn hos Johan
Andersen og Ingeborg Marie Madsdatter og deres datter Maren Kristine
Johansdatter og vokste således opp på naboplassen (se plassen over).
Kristoffer var Olaus Olsen Vinneseie og Maren Sørine Andersdatter sitt
"uekte" barn. Anna var datter av Tollef Simensen og Berte Olea
Larsdatter og bodde i 1875 på Vinsvold søndre.
Kristoffer kjøpte skjøtet på eiendommen av Hans Borgersen for 350,-
kroner i 1906. Kristoffer solgte videre til Annas bror Sigvart
Tollefsen Rygsæter i 1930 for 4000,-. Kontrakten inneholder et punkt om
at selger og hustru skal ha rett til å bebo 2 rum, kjøkken og gang i 1.
etasje i 10 år. Denne boretten ble verdsatt til 2400,- kr og trukket
fra kjøpesummen. Ut fra panteboken ser det ut til at denne boretten ble
strøket allerede 16. juni samme år. Samme dag lånte også Sigvart 2600,-
kroner av Nedre Eiker Sparebank. Sigvart solgte videre til Kristoffer
og Annas sønn Johan Olausen for 3500,- i 1946.
I 1875 bodde det to familier på husmannsplassen under 13/3. Det var
Johann Kristoffer Olsen med kona Anne Gorine Gulbrandsdatter og seks
barn, samt Hans Jakob Hansen med kona Karen Marie Simensdatter og tre
barn. Johan og Hans Jakob var henholdsvis bordfører på Mjøndalen
dampsag og Lokomotivfører ved Randsfjordbanen. I 1865 bodde det også to
familier på plassen. Skredder Simen Andersen med kona Maren Maria
Svennsdatter, deres datter Emelie Goranda og logerende Skredderdreng
Anders Goliksen, samt dagarbeider Anders Gulbrandsen og kona Else
Jensdatter.
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Husmannsplass/bygslet jord under Solløs 13/6 og 13/3, senere
selveierplass med bnr 32 og navnet Bækkely. I 1910 og 1900 bodde Peder
Olsen og kona Lina(Nikoline) Olsdatter her sammen med sine barn. I 1900
var Peder kalkstenskjører og husmann, mens han i 1910 er oppført som
"Forpakter av Krogh". Peder fikk bygselkontrakt på plassen den 18.
desember 1899 (tinglyst først i 1906). Ut fra et notat om utskiftning i 1906 kan det se ut
som om plassen lå under 13/3 frem til 1906. Da ble også plassen skilt ut og fikk bnr 32 og navnet
Bækkely. Samme dag ble også naboplassen Solløsbakken (bnr 33) utskilt.
Peder kjøpte skjøtet på Bækkely av Anders Thoresen for 700 kroner. Ut i
fra panteboken til Bækkely ser vi at plassen i 1928 igjen ble
sammenføyet med Solløs 13/3, det samme var tilfelle for Solløsbakken..
I panteboken finner vi et brev fra Det Kongelige Finans- og
Tolldepartement datert 23. juni 1828. Om jeg leser brevet
rett, var det en tvist rundt utskiftningen i 1906 som var årsaken til
at plassene nå gikk tilbake til 13/3. Plassen er i FT 1900 nevnt som
husmannsplass under 13/6 og også i 1910 er den bare nevnt som Solløs og
med bnr 6. I følge panteregisteret burde den vært under 13/3 i 1900 og
hatt eget bnr og navn i 1910. Både bygselskontrakten fra 1899 og skjøte
fra 1906 er underskrevet av Anders Thoresen Solløs som var eier av 13/6.
Plassen finnes følgelig ikke lenger i dag og er derfor vanskelig å
plassere presist på kartet. Men jeg finner følgende beskrivelse i både
bygselskontrakten og ved utskillelsen fra 13/6: "Den til Peder Olsen
solgte andel bestaar af den af Kjøberen tidligere ifølge Kontrakt af
18.December 1899 bygslede stykke, grendser mot syd til Stenveien, mod
vest til Solløsbækken (anm:kan være Solløsbakken) mot nord til Helle P.
Solløs eiendom og mod øst til Hans Borgersens eiendom af Solløs".
Stenveien vet jeg ikke hvor er/var, men det er jo ikke umulig at det
tidligere har vært en vei med dette navnet der Korpeveien går i dag.
Solløsbekken må være bekken som renner rett vest for Åkerbråtan, Helle
Paulsdatter Solløs eide 13/1 som lå i området mellom Hagatjernsveien og
Løvligata og Hans Borgersen var eier av 13/3 som i dag er området
syd-øst for Åkerbråtan. I ustskillesen av Solløsbakken står det at øst
for denne ligger Solløsbekken.Jeg finner at "bygseltomten Solløsbakken
og et jordstykke avståes til N. Eiker Kommune" i 1935. Denne tomten får
bnr 80 og utgjør i dag deler av Bergstien 7, som er siste hus før veien
går over bekken til Åkerbråtan. Ut fra dette vil jeg tro at plassen må
ha ligget på området der Åkerbråtan ligger i dag.
Jeg kan ikke sikkert identifisere plassen i tidligere folketellinger
enn 1900, det kan også hende at Peder Olsen var den første som bygde
hus her. Peder solgte senere til sin sønn Olaf Olsen som igjen i 1922
solgte videre til Einar M. Andersen. I 1927 gis Hans B Solløs
eiendomsretten til eiendommen iflg Overretsdom av 24. januar (ref
også brevet fra Finansdep. nevnt over).
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Kart
Gnr/bnr 18/5 (løpenr 72c, 73a3)Navnet Aasenløkken er kun brukt i FT
1910, iflg matrikkel og pantebok heter også denne plassen Aasen (en av
pantebøkene bruker navnet Aaspladsen). Gården ble fraskilt bnr 4 13.
oktober 1852. Om jeg leser panteboken riktig var det sagfogd Marqvard
Nilsen som skilte ut og solgte denne eiendommen til eierne av Mjøndalen
Sagbrug, N. Bache, Tollef Bache, Søren Bache og E. Olsen for 2500
specidaler. I 1873 blir alle partene av eiendommen solgt til Tollef
Bache, som nå altså eier hele plassen. I 1875 inngår Tollef Bache en
kontrakt med Marqvard Nilsen som gir denne rett til "at anlegge en
Vandpost med Indtagsrør fra Aasbækken til sin Eiendom". Eiendommen
fortsatte i familien Baches eie. I 1875 satt Erik og Carl Bache samt
overretssagfører Mønniche som eiere. I 1893 selger disse videre til
Olaus Syvertsen. Her er det bemerket; "Ifølge dette skjøde er d.e.
eiendomsret til Aabekken fraskrevet, hvorhos Mjøndalens brugs eiere har
ret til at oppbygge damme m.v. eller på anden måde nyttiggjøre sig
vandet uden betaling, dog har kjøberen og familie ret til at tage
drikkevand i bækken". I 1897 selger Olaus skjøte videre til Anders P.
Narverud for 2000 kroner.
Mai 1904 kjøpte Johan Høibakk plassen
av Anders P. Narverud for 2200,- kroner og flyttet hit med sin familie.
Dette er samme Johan Høibakk som i 1900 bodde på Baalerudbraaten.
Johan var den yngste av tre brødre som kom hit til Mjøndalen fra Modum.
Den eldste, Kristian Høibakk, kom hit ca 1877 og bodde på nabogården
(18/12-13). Magnus var bror nummer to og kom til Mjøndalen i 1878/79,
han bodde i Arbeidergata 22, der Alfhild Krogsrud ligger i dag. Johan
ble boende på sin fars eiendom Nedre Høibak ved Jelstad i Modum til ca
1886 da han også flyttet til Mjøndalen. Johan kjøpte i 1889 en andel av
eiendommen Nordby i Hokksund. Eiendommen fikk navnet Høibak og gnr/bnr
77/38, men jeg kan ikke se at de har bodd her.
Johan er nevnt som Hansen Høibak ved flere anledninger i pantebøkene,
dette må være en feil da hans riktige navn var Andersen
Høibak (hans far var Anders Christiansen Høibak. De tre Høibak brødrene
hadde en fjerde bror som var maler og het Hans. Mer om han under Aasen
18/12-13).
Det ser ut til at eier av plassen ikke har bodd her de første årene og
i 1865 var det en husmassplass her. I 1875 var huset leiet ut. I FT
1900 finner jeg ikke plassen i det hele tatt, husmannsplassen kan ha
vært fraflyttet og plassen kun vært dyrket mark. I 1865 bodde husmann
og sagbruksarbeider Arne Andersen her sammen med sin kone Karen
Korneliusdatter og fire barn. I 1875 bodde inderste (leietaker),
sagmester og tømmermann Johannes Christensen her sammen med sin kone
Ingeborg Torkildsdatter og fire barn. I 1900 finner jeg som nevnt ingen
på plassen, mens det i 1910 var nevnte Johan Høibakk som bodde her
sammen med kona Marianne Amundsdatter og seks barn. Johan var da
stenbryter og maler. I 1905 inngår Johann en kontrakt med Aasen Kalkfabrik hvor
han påtar seg å levere kalkstein for 72 øre per tonn. Kalkfabrikken får
også rett til fremdrift av stenen samt enerett på kalksten fra
eiendommen. Johann døde i 1922 og i 1923 solgte Marianne skjøtet til
sønnen Borger for 6500,- kroner. Borger var eier av plassen frem til
den ble solgt for 5600,- kr på tvangsauksjon i 1931. Kjøperen var
Gustav Holt. Etter dette var det Gustav og kona Jøran som bodde her.
FT 1865
FT 1875
FT 1910
Tinglysningsdokumenter, eldre
Tinglysningsdokumenter, nyere
Matrikkel 1886
Kart
Gnr/bnr 18/8, gammelt løpenummer 74a,b. Ved matrikkelen i 1838 var
plassen delt i to, 74a og 74b, eiet av hhv Christopher Nielsen og Niels
Christensen. Alikevel ser det ut i fra panteboken ut til at Christopher
Nielsen allerede i 1837 solgte sin del til Niels Christensen Suterud
for 488 spd. Sagfogd Marqvart Nilsen (se også Mjøndalen)
kjøpte delene samlet av Christensen 22. juli 1840 for 1100 spd. 16.
juni 1852 kjøper Marqvart også bruksnummer 4 (løpenummer 72b, 73a2) av
Ole Syvertsen for 500 spd. Bruksnummer 4 har da en skyld på 4 ort og 10
skilling. I oktober samme år ser det ut til at Marqvart skiller ut en
parsell (bnr 5) og selger denne til eierne av Mjøndalen Sagbruk (se
Aasenløkken over). Det kan se ut til at det først er nå plassen får
løpenummer 72b, 73a2, den får også en ny skyld på 2 ort og 10 skilling.
Etter Marqvards kjøp av bnr 4 i 1952 er disse to eiendommene i samme
eie i alle fall til 1958 (så langt som pantebøkene på nett går.)
I 1885 skiftes det etter Marqvart Nilsen
og hustru. I tillegg til disse eiendommene i Åsen eier han også bnr 20
under søndre Viken og bnr 25 under Rygg mellom. Disse to siste går
videre til sønnen Jens Andreas Nilsen, men plassene i Åsen går til
sønnen Paul Christian Nilsen. I 1886 ingåes en kontrakt om levering av
kalksten til Mjøndalens Kalkfabrik. Paul selger begge eiendommene
videre i 1897 for 26 000 kroner til L.B. Schibbye. Schibbye bodde på
Ensjø i Aker og kjøpte i 1885 Mjøndalens Kalkfabrikk. Mer om Schibbye her.
I september 1920 selges skjøte fra L.B. Schibbyes arvinger til A/S
Mjøndalens Kalkfabrik for 49 000 kroner. I salgssummen inngår også bnr
7 under Krok. I følge skjøte skjer dette "i henhold til salgsavtale og
overenskomst av 8. februar 1907". Allerede i mars året etter selges
skjøte videre til Borger Magnussen Solløs for 36 000 kroner. Men
kalkfabrikken beholder rett til å utdrive kalksten fra eiendommen. Mer
om betingelsene for denne retten finner vi i det tinglyste skjøtet som også gir en
ganske omfattende beskrivelse av området.
I august 1923 selger Borger veigrunn
til eier av 19/6, Peter Grønvald: "170 meter langt og 3 meter bredt,
langs bakken i vestre ende av øvre Aasen-hagen ... Kjøperen forplikter
sig til enhver tid å holde forsvarlig stengsel-grinder ved hvert av
veiens endepunkter". Den 31. oktober 1925 kommer samme
Borger til en overenskomst med A/S Aasen Kalkfabrik om at denne kan
henlegge "avfaldssten" på Borgers eiendom 18/8. En grenselinje ble
oppmerket av begge parter "i en del trær mot bakken, hvilken grund
avstaaer til fabrikken for nevnte bruk". Borger og Kalkfabrikken
utnevnte to upartiske menn til å fastsette erstatningen. De valgte
Skogsbestyrer Hans Korsgaarden og Jens Hammersborg og erstatningen ble
satt til 250,- kroner.
Borger inngår den 16. september 1931, en kontrakt med Mjøndalen Kalkfabrik
ved N Blomberg. Kontrakten gir fabrikken rett til å anlegge kjørevei
over nordre del av gårdens (18/8) havnehage. Den samme Blomberg gis i
1933 en frist på seks måneder til å
"bringe sin erhvervelse av Kalkstenforekomster på denne eiendom i
lovlig orden". Fristen forlenges senere med seks måndere til.
Borger Magnussen Solløs er den siste eier nevnt i panteboken (stopper i
1958), men hans sønn Magnus Solløs bodde vel her til en gang inn på
1980-tallet?
Det er kun i 1910 jeg finner folk bosatt på bnr 8. Da bor Borger og
Olava Johansen Mile her sammen med sine fem barn i alderen 12 til 2 år.
Borger er elvearbeider og slakter. Sammen med familien bor også
veversken Boel Thorine Borgersen (født Olsdatter). Boel er enken etter
Anders Borgersen Solløs, broren til Magnus Borgersen Solløs som igjen
var var far til Borger Magnusen Solløs.
I 1900 finner jeg ingenting, bortsett fra en husmannsplass, Aashagen,
under bnr 4. Her bor kalstensbryter og husmann uten jord, Albert Haugen
med kona Mary og sønnen Arnold.
I 1875 bor familien Marqvart Nilsen her. Det er da en stor husholdning
bestående av totalt 17 personer. Hvorav blant annet fire tjenestefolk
(tyende), en inderste (leieboer), Marqvart med kone og deres fire barn,
Marqvarts datter Dina (fra tidligere ekteskap?) og hennes barn. Jeg
antar det er denne Dina som i andre dokumenter er omtalt som Dina
Aasen. Løpenummer er da oppgitt som 72b 74ab, dette er en
sammenblanding av løpenummerne fra bnr 4 og 8. Det finnes også en
husmannsplass her i 1875, løpenummer 72b 73a2, dette er nok samme
husmannsplass som i 1900. På husmannsplassen er det i 1875 to
husholdninger. Den første består av Inge Maria Hansdatter, enke
inderste og understøttet av fattigvesenet og hennes tre barn på 10, 5
og 1 år (den eldste født i N Eiker, de to yngste i Kragerø). Den siste
som bor på husmannsplassen er enkemann Peder Johansen som er delvis
fattigunderstøttet.
I 1865 bor også familen Marqvart her. De holder 3 hester, 6 kuer, 6
får, en gris og dyrker både hvete, rug, bygg, havre og poteter.
Løpenummer er da oppgitt som 72b, 73a2, noe som stemmer med bnr 4. Jeg
finner også en husmannsplass her i 1865. Det er ikke oppgitt hvilken
gård den hører til, men husmannen er den samme Peder Johansen som i
1875. Nå bor han sammen med kona Malline Hansdatter og sønnene Johann
og Anders.
FT 1865 husmannsplass
FT 1865
FT 1875
FT 1875 husmannsplass
FT 1900 husmannsplass
FT 1910
Tinglysningsdokumenter bnr 4, nye
Tinglysningsdokumenter bnr 8, nye
Tinglysningsdokumenter bnr 8, gamle
Tinglysningsdokumenter bnr 4, gamle
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart
Gammelt matrikkelnummer var 146. Gammelt løpenummer 72, senere 72a,
73a1. Gården kalles også søndre Aasen ved flere tilfeller i "nyere"
kilder, som pantebøkene fra sent 1770 og 1800-tallet. I Norske
Gaardnavne av O. Rygh finner jeg den også nevnt som "ysta Asseno i
Mylldiswikine", eller ytterste Aasen i Milesviken. Varianter av
"ytterste" ser ut til å ha vært brukt fra omtrent 1383 (første
registrering av Aasen i Norske Gaardnavne). I 1539 brukes navnet sydra
Aasen. Teksten fra 1383 er registrert i
Diplomatarium Norvegicum og
omhandler et jordebytte hvor Elin Thoresdatter får garden "yztæ
Aasenom" av kirken. Tilbake får Haug kirke gården Skorer (Skara).
Jeg finner Aasen i Skattematrikkelen fra 1647. Eier
og bruker ser ut til å være Peder Aasen og har hatt en samlet skyld på
22 lispund (eller 1 skippund og 2 lispund). Peder har også drevet en
sag i det jeg antar må ha vært Mjøndalsbekken, se side 94-95 i
matrikkelen fra 1647 (link over). Om denne sagen står det: "staar høyt
oppe i marchen, och gandsche besuerlig med kiørsell til och fra samme
saug".
Vi finner også Aasen i matrikkelforabeidet fra 1723 (her med navnet
Aas), både i matrikkelprotokollen og eksaminasjonsprotokollen. Her er
Rasmuss Rasmussen oppgitt som "opsidder" i matrikkelprotokollen og ut
fra eksaminiasjonsprotokollen tyder jeg at det var en husmannsplass
under Aasen. Her kan vi også lese hvor mye korn som ble sådd og hvor
mange krøtter de hadde (dette får jeg prøve å tyde senere).
Av ekstraskatten for 1765(søk på Gardnr 146)
kan det se ut som om gården nå var delt i to og
at det var to husmannsplasser under Aasen.
Nå var det Gulbrand Mogensen og Niels Larsen som bodde på hver sin
gård.
Ut fra gammel pantebok ser også skylden for Aasen-gardene samlet, ut
til å ha vært 1 skippund og 2 lispund tunge. Om jeg summerer skylden i
matrikkelen for 1838 ender jeg på 1 skippund og 5 lispund. Differansen
kan skylde en feil (av meg eller andre...), eller at Aasen har tilegnet
seg mer jord i mellomtiden.
De første registreringene jeg finner i pantebøkene er fra 1786. Da ser
det ut til at Christopher Olsen har skjøtet 2,5 lispund til Anders
Arnesen. Dersom vi ser i tinglysningsboka fra 1787 er det
registrert mange tinglysninger for Aasen (tinglysningen er registrert i
-87, men selve handlingene er foretatt i -86).:
Nr 27 (12. desember 1786) omhandler et "Skjøde paa Lølli-Jorde og Lølli
Hagen samt en del i øvre Hagen af Aasen". Skjøtet overdras fra
Christopher Olsen "bonde(?) paa en part af Vigen" til Nils
Christophersen Suterud. Om jeg leser riktig er det solgt for 990
Riksdaler og skylden er satt til 5,5 lispund. (Dette kan ha vært en
plass under viken som het Aasen, løpenr 59b bnr 9. Denne plassen
tilhørte i alle fall en Christopher Olsen i 1838. Løpenr 59a er Suterud
og 59c og d er Pilterud som senere ble lagt under Aasen.)
Nr 28 (desember 1786) er et pantebrev på en part av Søndre Aasen. Det
er Nils Christophersen Suterud som låner penger av Hans Olsen Hals.
Nr 32 (16. november 1786) som omtaler et skjøte på "Skog tilligende(?)
Stenbrue og 1/2 ?? i 3 plasser under 1/2 Aasen. Det er igjen
Christopher Olsen som skjøter bort, denne gang til Olef Andersen Grav.
Det ser ut til å være skog og mark ved Stenbru og 3 husmannsplasser.
Skylden ser ut til å være 3 lispund tunge og prisen var 240 Riksdaler.
Nr 33 (5. juli 1786) er et skjøte på en part av 1/2 Aasen. Skjøtet går
fra Christopher Olsen til Anders Arnesen og ser ut til å være et stykke
jord med skyld 2,5 lispund tunge. Skjøtet ble solgt for 146 Riksdaler.
Nr 34 (4. april 1785) har forsåvidt ingen tilknytning til Aasen, men
jeg nevner den uansett da det er en kontrakt ang Gravs hengsle. Den
omtaler blandt andre Anders Grav,
Olef Andersen Grav sin far. Andre navn er lensmann Jacob Heyn og
Casper von Cappelen. Kontrakten inneholder også en mengde symboler som
jeg antar kan være tømmermerker.
Panteboken referert til ovenfor tar for seg Aasen gård med alle
underbrukene. Registreringene jeg har nevnt omhandler derfor ikke
nødvendigvis bruksnummer 1.
Det var i 1812 fem plasser under Aasen (kilde: Nedre Eiker av Nils
Johnsen). Disse fem var eiet av "Enken Kari", Madm. Hofgaard, Anders
Smed, Christopher Nilsen og Oluf Graw. "Enken Kari" var Kari
Syvertsdatter, enke etter Ole Andersen som eiet bnr 1. Madm. Hofgaard
er Maria Gustava Gahn, enke etter Andreas Hofgaard som var "Amtmand
over friderichstad og smaalenenes amt". Maria overtok skjøte fra Syver
Johannesen i 1812 (Syver kan være sønn av Johannes Syversen Narverud
som kjøpte skjøte på Løllijordet og Løllihagen av Nils Christophersen i
1792). Anders Smed vet jeg ikke hvem var, men det er nevnt to Anders i
panteboka rundt 1800 - Anders Arnesen og Anders Haagensen. Christopher
Nielsen er også ukjent, men kan selfølgelig være sønn av Niels
Christophersen over. Oluf Graw er den samme Olef Andersen Grav som
nevnt over. I 1838 var det Aasen delt i 12 forskjellige løpenummer med
11 forskjellige eiere (se matrikkel 1838).
Som nevnt er Ole Andersens enke, Kari, eier av Aasen bnr 1 i 1812. Ole
Andersen og Kari bodde her under folketellingen i 1801. I panteboken
finnes en føring som er vanskelig å lese, men det ser ut til å være et
skjøte som selges til Ole Andersen 19. mars 1783. Tyder det også til at
eiendommen har en skyld på 11 lispund, noe som skulle tilsvare
halparten av hele Aasen. Dette skal være tinglyst 11. aug. Jeg finner
en tinglysning på et skjøte på Aasen
11. august 1783. Dette er veldig vanskelig å tyde, men navnet Thomas Stockfleth er nevnt tidlig.
Normalt er det selgers navn som står her, men Thomas var også
"Justitsraad og sorenskriver over eger, modum og sigdal" (i følge ft
1801) og han kan jo også være nevnt her i egenskap av å være
sorenskriver. Men dette har jeg ikke sett i andre tilfeller. Mot
slutten av teksten finner jeg også datoen 19. mars 1783, som jo stemmer
med føringen i panteboka.
Ole døde på Aasen i 1810 i en alder av 80 år. Den 21. august 1813
skiftes det etter Ole og Kari. Sønnene Syver og Frantz overtar 5,5
lispund hver. Frantz dør i 1824 og Syver dør i 1827. Jeg finner
ingenting om skifte etter disse to, men det finnes opplysning om en
tinglyst attest som bekrefter at Syver og Frantz søster Stephine er
gift med Borger Mortensen. De giftet seg i september 1826. Borger var
da soldat fra Temte. Attesten er tinglyst i mars 1844. I matrikkelen
fra 1838 ser vi at Ole Syvertsen (Syvers sønn) eier løpenummer 72 og
73a, Johanne Olsdatter (Frantz og Syvers andre søster) eier løpenummer
73b, mens Borger Mortensen eier løpenummer 73c. Nr 72 har en skyld på
5,5 lispund, det samme har summen av de tre andre. Altså tilsammen de
11 lispund som Ole eide. Jeg antar derfor at hovedbølet ved skifte
etter Ole og Kari ble delt i to bruk med løpenummerne 72 og 73. Sønnene
fikk da et bruk hver. Ved Frantz sin død ble løpenummer 73 delt i a,b
og c, hvor 73a var like stor som de to andre tilsammen (a: 2 3/4 lp. b
og c: 1 3/8 lp. hver). Broren arvet da den største delen, mens søstrene
fikk hver sin like store de. Senere dør altså Syver og sønnen Ole arver
hans opprinnelige 5,5 lispund, samt de 2 3/4 lispund Syver arvet av
broren. Johanne dør i 1844 og ser ut til å testamentere bort sin del til sin
søster og hennes mann. Disse to eiendommene (73b og 73c) blir senere
slått sammen igjen og får etterhvert bruksnummer 6.
Fra 1827 sitter altså Ole Syvertsen på tilsammen 8 1/4 lispund (eller 3
daler, 1 ort og 10 skilling) av hele Aasen, som har en total skyld som nevnt på 22 lispund (1 skippund og 2
lispund). I juli 1852 avholdes en skyldsetningsforretning i
forbindelse med at Ole skiller ut en parsell og selger denne til sagfogd Marqvart
Nilsen for 500 spd. Skylden oppgis nå i Daler, Ort og Skilling, 1
daler=5 ort, 1 ort=24 skilling. Den nye parsellen til sagfogden får en
skyld på 4 ort og 10 skilling og løpenummer 72b, 73a2 (senere bruksnummer 4), mens Ole Syvertsens gjenværene andel har
en skyld på 2 daler og 2 ort. Både i skyldsetningsforretingen og det
påfølgende skjøte (følg samme link som over) ser vi at løpenummerne 72
og 73a behandles under ett,
og i matrikkelen fra 1886 er de også ført sammen under bruksnummer 1.
FT 1801
FT 1865
FT 1875
FT 1900
FT 1910
Tinglysningsdokumenter
Matrikkel 1838
Matrikkel 1886
Kart