Den sentimentale grubleren, kverulanten og stabukken får fritt utløp
Drøyt? Jeg vet, men ikke desto mindre er det helt riktig. Hadde alt og alle vært perfekte, og vi hadde levd i en verden uten feil, tabber og mangler fra tidenes morgen – vel, da hadde du aldri vært født. På den annen side, det hadde heller ikke Nelson Mandela, Mor Theresa, Fridjof Nansen, Ghandi eller Jesus.
Ikke engang jeg.
Fortsett å lese «I en perfekt verden hadde du ikke vært født!»Joda, selvsagt gjør de det. Men, satt på spissen, er dette en overskrift som lett ville blitt godkjent som presis nok i DT.
Vi begynner med begynnelsen.
Fortsett å lese «Kristin + Ole = Sant»Du sier hele tiden hvor mye du savner at jeg kommer med svulstige kjærlighetserklæringer i sosiale medier, med masse hjerter og lange rosa, sukkersøte kjelenavn på deg – pusen min. Vel, gled deg jenta mi, for her kommer 25 oppsparte år med hjerter, muss og suss og teddybjørner.
Fra meg – til deg.
Rådmannen og hans to profesjonelle støttespillere presenterte helt banale regnefeil under høringen 12. juni. 43-33=11.000 ble lagt frem som en sannhet for alle fremmøtte og alle andre som måtte ønske å følge sendingen, inkludert DT. Det bør ringe noen klokker når svaret er større enn noen av leddene i en subtraksjon. Dette var den mest banale, men langt fra eneste regnefeilen begått av rådmann og fylkesmann. I tillegg serverte de direkte usannheter. Det er alvorlig å beskylde noen for å lyve i en høring – så jeg velger å tro det var slurv. Som resten.
Jon Ragnar Stenersen i Kontrollutvalget stilte et helt vesentlig spørsmål om selve kjernen i problemet, som aldri ble besvart av rådmannen:
Ville vekstprosenten (de avgjørende 1,9%) fra 2016 til 2017 blitt høyere om de frie inntekter for 2016 ble som budsjettert?
Svaret ville vært ja, og at Nedre Eiker kanskje ville bestått om det ikke var for «lottogevinsten».
Fortsett å lese «Kommunen som forsvant på grunn av en lottogevinst»
I går fylte jeg femti år. Det ble en annerledes dag. Fin og trist på samme tid. Av flere årsaker ble det en dag hvor egen barndom ble et tema. Min verden på tidlig 70-tall besto av et hus i Korvaldveien med en stor hage. Fra et hjørne i hagen gikk det en sti forbi Martin sine poteter og Borgersen sine gulrøtter, og ved enden av stien, over en gruslagt Vikveien, lå et toetasjes gult og grønt hus. Der bodde Brede. Brede og jeg brukte stien flittig og forsynte oss nok både av poteter og gulrøtter underveis.
Fortsett å lese «Gjengeteip»Scenario:
Du nærmer deg toppen av en bakke, stående og tråkker på letteste gir. Det er deg eller bakken – og du vet at du gir deg aldri. Så enten tar den h@#*vetes bakken snart slutt, eller så har ambulansepersonellet et stort problem med å separere deg og sykkelen.
Fortsett å lese «Sykkeltips #1»