Rådmannen og hans to profesjonelle støttespillere presenterte helt banale regnefeil under høringen 12. juni. 43-33=11.000 ble lagt frem som en sannhet for alle fremmøtte og alle andre som måtte ønske å følge sendingen, inkludert DT. Det bør ringe noen klokker når svaret er større enn noen av leddene i en subtraksjon. Dette var den mest banale, men langt fra eneste regnefeilen begått av rådmann og fylkesmann. I tillegg serverte de direkte usannheter. Det er alvorlig å beskylde noen for å lyve i en høring – så jeg velger å tro det var slurv. Som resten.
Jon Ragnar Stenersen i Kontrollutvalget stilte et helt vesentlig spørsmål om selve kjernen i problemet, som aldri ble besvart av rådmannen:
Ville vekstprosenten (de avgjørende 1,9%) fra 2016 til 2017 blitt høyere om de frie inntekter for 2016 ble som budsjettert?
Svaret ville vært ja, og at Nedre Eiker kanskje ville bestått om det ikke var for «lottogevinsten».
Faktafeil og regnefeil
Under høringen i Nedre Eiker 12. juni la rådmann med bisittere, frem en del fakta for å besvare de syv problemstillingene som var reist.
Bakgrunn for utregningene er disse tallene, alle gitt i brev av 5. oktober 2016 fra Fylkesmannen i Buskerud: (tall i hele 1000)
Antatte frie inntekter 2017: 1.233.864 (side 7)Vekst fra anslag på regnskap 2016: 22.950 (side 7)Anslag regnskap 2016: 1.210.914 (ikke oppgitt i brev fra FM, men gitt av to foregående)
Gjennomsnittlig vekst for landets kommuner: 2,7% (side 7)
Deflator/lønns- og prisvekst 2017: 2,5% (side 8)
Regnefeil1:
Jeg finner det litt rart at ingen har kommentert regnestykket som skal besvare spørsmål fire, del 2:
For å forklare inntektssvikten på 10.3 mill kroner setter rådmannen opp følgende regnestykke (etter først å ha poengtert at de hadde bommet i utregningen 2016 og at korrekt tall skulle være 11 mill)
1.210.914*1,027=1.243.609-1.233.864=11.090.255 kroner
Drøye 1.243 millioner minus drøye 1.233 millioner blir selvsagt ikke drøye 11. millioner (eller 11 milliarder som det faktisk står her). Riktig svar på deres eget regnestykke er 9.745 mill. Ikke store tall, men en banal feil som burde vært luket ut før presentasjonen. Kan det være så enkelt som at de har tastet et ekstra 3-tall på kalkulatoren?
1.243.609-1.2333.864= -11.090.255
Regnefeil2:
En annen ting er at 10.3 mill også var basert på en grov regnefeil. I regnestykket under høringen tar de, helt korrekt, utgangspunkt i 2016-tall (1.210.914) for å finne nødvendig vekst. For å komme til 10.3 mill derimot har de tatt utgangspunkt i tallet fra 2017
1.233.864*2,7%=33.314 (nødvendig vekst) minus 22.950 (faktisk vekst) =10.364, altså 10.3 mill
Det korrekte for å beregne nødvendig vekst er selvsagt å ta utgangspunkt i «fra-året», altså 2016:
1.210.914*2,7%=32.695 – 22.950= 9.745 Noe de også ville kommet frem til i regnestykket de la frem på høringen, om ikke de hadde summert feil.
Regnefeil3:
På høringen holder også Asbjørn Pedersen opp tilsvaret fra Fylkesmannen til høringen, brev av 28. mars 2019. Han sier at tilsvaret bekrefter deres tall. På baksiden av arket han holdt opp står denne utregningen fra Fylkesmannen:
Altså drøye tre millioner, eller 27,3%, mindre enn deres 11 millioner, og dermed ingen bekreftelse av rådmannens tall.
Vi ser at Fylkesmannen bruker lønns- og prisvekst for å beregne nødvendig økning. Dette må jo være korrekt faktor å bruke da det er økning over eller under lønns- og prisvekst som sier noe om reell økning eller nedgang, ikke hva andre måtte få (Nedre Eiker la som du ser over landsgjennomsnittet på 2,7% til grunn)
MEN – dersom vi kontrollerer tallene fra Fylkesmannen ser at noe er feil også her. De har, på samme måte som rådmannen, lagt tallet for 2017 til grunn når de skal regne ut nødvendig økning. Mens utregningen av den nominelle økningen i prosent (i kr er jo oppgitt) helt korrekt baserer seg på 2016-tallene.
1.233.864*2,5%=30.847
22.950*100/1.210.914=1,89≈1,9%
Justerer vi tallene fra Fylkesmannen med riktige utregninger får vi følgende tall:
1.210.914*2,5%=30.273 minus nominell vekst 22.950=7.323
Altså 3,767 mill mindre enn rådmannens påståtte 11,090 mill under høringen.
Som nevnt er ikke 3,7 mill mye når totalen er over en milliard. Men ett av rådmannens argumenter i 2016 var den reelle nedgangen på 10,3 mill. Da er en bom på nesten 4 mill mye. Kanskje enda mer alvorlig er det at både Fylkesmann og rådmann kan presentere slike regnestykker i en viktig sak.
Eller at Rådmannens bisitter Asbjørn Pedersen i en høring påstår at arket han holder opp dokumenterer deres tall, når dette slettes ikke er sant. Jeg håper som nevnt at dette skyldes slurv, og at han slett ikke har lest dokumentet han holder opp som «bevis».
Ville Nedre Eiker bestått som kommune uten de ekstraordinære inntektene?
De virkelig store summene kommer først opp når det kommer til spørsmålet de ikke besvarte på høringen: Hva lå til grunn for å beregne økningen til å være 1,9% og dermed for lav til en reell vekst?
Tallet som ligger til grunn er som nevnt 1.210.914 –det Fylkesmannen omtaler som «anslag på regnskap 2016». Til sammenligning var de budsjetterte frie inntekter for 2016 oppgitt til 1.192.800 i Grunnlagsdokument II av 4. november 2016. Altså en økning på 18.114 (18 mill) fra budsjett til anslag på regnskap. Hvorfor er anslag på regnskap økt med 1,5% ift budsjett? Hva er det som utgjør økningen på 18 mill?
På forsiden av brevet fra Fylkesmannen 5. oktober 2016 er følgende poengtert:
«Etter Revidert nasjonalbudsjett 2016 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2016 oppjustert med 3,8 mrd. kr. fordelt med 3,1 mrd. på kommunene og 0,7 mrd. På fylkeskommunene. Bakgrunnen er i hovedsak ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016.»
De ekstraordinære inntektene, som var med på å gi Nedre Eiker et stort overskudd i 2016, var altså både forventet og varslet, av stat og fylke i oktober. I alle fall deler av beløpet. Jeg kan heller ikke forstå annet et at brevet fra Fylkesmannen viser at denne ekstraordinære inntekten er tatt med i anslaget for 2016. Hvor mye av økningen på 18 mill det utgjør vet jeg ikke, men det er helt sikkert noen i Finansdepartementet som vet svaret. Et lite regnestykke gir kanskje en antydning:
Nedre Eiker sin andel av «anslag frie» inntekter hele landet for 2017 var på 0,4424% (1.233.863 av 278.904.501). Dersom vi tar samme andel av Fylkesmannen sine oppgitte 3.1 mrd får vi 13.714. Altså nesten 14 mill. Det vil derfor neppe være mye feil å anta at det i de 1.210.914 i anslag på regnskap for 2016, og grunnlaget for å regne nødvendig vekst fra 2016 til 2017, ligger 14 til 18 millioner i «bonusutbetalinger» eller lottogevinst som ordføreren kaller det i februar 2017.
Når da rådmann, og Fylkesmann, legger dette til grunn for å beregne nødvendig vekst, forlanger de altså ikke en realøkning fra et «normalår», men fra et ekstraordinært godt år som ga Nedre Eiker et svært godt resultat.
Det er som om du et år skulle få en uventet, solid bonus på jobb, og på grunn av denne året etter forlanger at din forventede prosentvise lønnsøkning må komme på toppen av denne bonusen.
Økning fra budsjett 2016 til budsjett 2017 er 41.100 eller 3,45% – godt over deflator
Er det ikke da slik, at dersom den ekstraordinære skatteinngangen ikke hadde funnet sted, og vi ikke hadde mottatt «lottogevinsten», så ville altså veksten i frie inntekter vært større enn deflator?
(dette ble det spurt om i høringen, men ikke besvart)
Uten de ekstraordinære inntektene ville vi paradoksalt nok ikke hatt en inntektssvikt på påståtte 10.3 mill, men hatt en realøkning på 11.2 mill.
Er det slik at Nedre Eiker kommunestyre aldri ville fått flertall for sammenslåingen med Drammen uten «lottogevinsten»?
Er det godt regnskap og budsjettering?
Var de som stemte over sammenslåingen 14. desember 2016 kjent med, og fortrolige med disse tallene?
Hvor var Drammens Tidende?
Kilder:
Høringen: https://youtu.be/i0qlhE0Yvgc
Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Viken av 28. mars 2019: http://www.kubis.no/images/Innkalling_og_sakslister/Nedre_Eiker/H%C3%B8ring_vedlegg_6-9.pdf
Brev fra Fylkesmannen 5. oktober 2016:
Grunnlagsdokument II 4. november 2016:
(GD II opererer med «Sum frie disponible inntekter» som summen av «Skatt på inntekt og formue», «Ordinært rammetilskudd» og «Andre generelle statstilskudd». I alle omtaler av «frie inntekter» i dette dokumentet er sum «Skatt på inntekt og formue» og «Ordinært rammetilskudd» lagt til grunn.)