Norge har mye å by på når fotballturister iblant må søke tilfredstillelse utenfor fotballbanen. Høye fjell, dype daler, trange smug og kjønnsorganer på tusenvis av tonn.
Fortsett å lese «Full oppreisning»Fotballturorientering
Har du noen gang satt deg på toget i Drammen tidlig om morgenen, for å reise vestover? Sett sola stå opp i Kongsberg, mens høstgul bjørk gløder i morgentåka på vei mot Nordagutu. Har du spist frokosten din mens rådyr spisser ører i disen på en gul, høstmoden åker utenfor togvinduet? Eller sett fremmede som omfavner hverandre i gjensynsglede på perrongen i Bø, mens du ser Norge langsomt våkne til en ny dag? På vei til bortekamp i Bryne.
Norsk fotball er mye mer enn 2×45 på stadion.
Store drømmer fra ei lita bygd
Jeg er en voksen mann født i 1969. Armstrong hadde fortsatt ikke utført noe «giant leap» på månen, fotballdrakter fremsto i nyanser av grått på TV’n, og telefonen hadde sitt eget møbel – for de som var så heldige å ha telefon. I alle mine 54 år har jeg hatt adresse 3050 Mjøndalen, og i 1/3 av disse årene har samme mann trent Mjøndalen – Vegard Hansen.
Dette er historien og hyllesten fra en mann, som på 17 år gikk fra interessert til fanatisk.
Dr Almås and mr Rosén
Fra nerd til apekatt, og tilbake igjen
Det er kun dager igjen til en ny sesong med smerte, nerver, jubel, lettelse, eufori, himmel og helvete er i gang. 30 søndager mandags ettermiddager skal jeg spørre meg selv «hvorfor i helvete gjør jeg dette»? Noen mandags kvelder vil jeg dyster til sinns, stille spørsmålet på nytt. Noen ganger vil jeg lett til sinns og høy på livet, svare meg selv – «Selvsagt, nettopp derfor». Engasjement for klubb, lag og idrett kan ikke forklares, spørsmålet har ikke noen gode svar. Det må bare føles og oppleves.
En siste smak av sagmugg
Det er litt over åtte måneder siden vi takket Christian Gauseth for innsatsen. En trist og litt for brå avskjed syntes de fleste av oss. Men en helt vanlig avskjed kler ikke Gauseth, de virkelig store artistene blir ikke borte etter den første avskjedsturneen – heller ikke vår Gauseth. Så når tårene var tørket, den siste spaden med jord kastet og blomstene så vidt hadde begynt å visne, dukket han opp igjen.
Det var bare å begynne på nye takketaler …
Fortsett å lese «En siste smak av sagmugg»I en perfekt verden hadde du ikke vært født!
Drøyt? Jeg vet, men ikke desto mindre er det helt riktig. Hadde alt og alle vært perfekte, og vi hadde levd i en verden uten feil, tabber og mangler fra tidenes morgen – vel, da hadde du aldri vært født. På den annen side, det hadde heller ikke Nelson Mandela, Mor Theresa, Fridjof Nansen, Ghandi eller Jesus.
Ikke engang jeg.
Fortsett å lese «I en perfekt verden hadde du ikke vært født!»Drammen tillater ikke Pride-flagg
Joda, selvsagt gjør de det. Men, satt på spissen, er dette en overskrift som lett ville blitt godkjent som presis nok i DT.
Vi begynner med begynnelsen.
Takk Kenneth!
Jeg har hatt lyst til å hylle Kenneth siden beskjeden om at han ville gi seg kom. Ja mer enn lyst. Det ville plaget meg om jeg ikke klarte, på ett eller annet vis, å gi utrykk for takknemligheten jeg har ovenfor jobben han har gjort. Men det er så inn i hampen vanskelig, så prosjektet har strandet gang på gang. Det burde jo ikke være så vanskelig, for mannen har jo utrettet nær på mirakler med det utgangspunktet de hadde for 13 år siden. Og det er kanskje det som er problemet – det er vanskelig å skrive troverdig om noen man ikke kjenner godt nok personlig til å kjenne både gode og dårlige sider, og som har skapt så mye ut av så lite at en hyllest fort blir like troverdig som brudgommens takketale til svigerforeldrene.
Men, jeg orker ikke plages resten av livet, og jeg er velsignet med svigerforeldre som gjorde takketalen enkel, og troverdig. Så selv om det, igjen, blir mer om meg enn den jeg prøver å hylle, er dette en oppriktig og ektefølt takk for jobben du har gjort for min klubb, Kenneth Karlsen.
Fortsett å lese «Takk Kenneth!»Tribunetrenerne
Alle klubber har dem. Mjøndalen har sine. Jeg kan huske de så lenge jeg har vært på kamp. Sittende på sine faste plasser på fuktige trelemmer på Nedre Eiker Stadion; godt voksne, nesten alltid menn. Når jeg tenker etter tror jeg det alltid er, og alltid har vært, menn. På 70-tallet gjerne med skråtobakken lett rennende ut av den ene munnviken, mens «rådene» satt løst i den andre.
Tribunetrenerne og Facebookcoacherne – klubbens selvoppnevnte eksperter
Fortsett å lese «Tribunetrenerne»Kristin + Ole = Sant
Kjære Kristin.
Fortsett å lese «Kristin + Ole = Sant»Du sier hele tiden hvor mye du savner at jeg kommer med svulstige kjærlighetserklæringer i sosiale medier, med masse hjerter og lange rosa, sukkersøte kjelenavn på deg – pusen min. Vel, gled deg jenta mi, for her kommer 25 oppsparte år med hjerter, muss og suss og teddybjørner.
Fra meg – til deg.