Takk Kenneth!

Jeg har hatt lyst til å hylle Kenneth siden beskjeden om at han ville gi seg kom. Ja mer enn lyst. Det ville plaget meg om jeg ikke klarte, på ett eller annet vis, å gi utrykk for takknemligheten jeg har ovenfor jobben han har gjort. Men det er så inn i hampen vanskelig, så prosjektet har strandet gang på gang. Det burde jo ikke være så vanskelig, for mannen har jo utrettet nær på mirakler med det utgangspunktet de hadde for 13 år siden. Og det er kanskje det som er problemet – det er vanskelig å skrive troverdig om noen man ikke kjenner godt nok personlig til å kjenne både gode og dårlige sider, og som har skapt så mye ut av så lite at en hyllest fort blir like troverdig som brudgommens takketale til svigerforeldrene.

Men, jeg orker ikke plages resten av livet, og jeg er velsignet med svigerforeldre som gjorde takketalen enkel, og troverdig. Så selv om det, igjen, blir mer om meg enn den jeg prøver å hylle, er dette en oppriktig og ektefølt takk for jobben du har gjort for min klubb, Kenneth Karlsen.

Fortsett å lese «Takk Kenneth!»

Tribunetrenerne

Alle klubber har dem. Mjøndalen har sine. Jeg kan huske de så lenge jeg har vært på kamp. Sittende på sine faste plasser på fuktige trelemmer på Nedre Eiker Stadion; godt voksne, nesten alltid menn. Når jeg tenker etter tror jeg det alltid er, og alltid har vært, menn. På 70-tallet gjerne med skråtobakken lett rennende ut av den ene munnviken, mens «rådene» satt løst i den andre.

Tribunetrenerne og Facebookcoacherne – klubbens selvoppnevnte eksperter

Fortsett å lese «Tribunetrenerne»

Kommunen som forsvant på grunn av en lottogevinst

Rådmannen og hans to profesjonelle støttespillere presenterte helt banale regnefeil under høringen 12. juni. 43-33=11.000 ble lagt frem som en sannhet for alle fremmøtte og alle andre som måtte ønske å følge sendingen, inkludert DT. Det bør ringe noen klokker når svaret er større enn noen av leddene i en subtraksjon. Dette var den mest banale, men langt fra eneste regnefeilen begått av rådmann og fylkesmann. I tillegg serverte de direkte usannheter. Det er alvorlig å beskylde noen for å lyve i en høring – så jeg velger å tro det var slurv. Som resten.

Jon Ragnar Stenersen i Kontrollutvalget stilte et helt vesentlig spørsmål om selve kjernen i problemet, som aldri ble besvart av rådmannen:
Ville vekstprosenten (de avgjørende 1,9%) fra 2016 til 2017 blitt høyere om de frie inntekter for 2016 ble som budsjettert?

Svaret ville vært ja, og at Nedre Eiker kanskje ville bestått om det ikke var for «lottogevinsten».

Fortsett å lese «Kommunen som forsvant på grunn av en lottogevinst»

Hater, hater, hater Strømsgodset?

Godsetunioen har alltid viet oss stor oppmerksomhet. Selv i tunge år på fjerde nivå var vi langt fremme i deres bevisshet. Fra øverste nivå i norsk fotball rettet de fokus mot 3. divisjon, ga oss omtale i media som økte vår markedsverdi, og lot oss beholde troen på at vi faktisk var et topplag – bare på et kort besøk i bredden. Vi har ikke vært i nærheten av å gi det samme tilbake. Vi har som oftest hatt størst fokus på oss selv.

Dette er et forsøk på å gi noe tilbake. En tekst viet til dere med godset i hjertet og 3050 på hjernen. Fra en som i sin oppvekst ikke hatet godset. Men levde i en blanding av uvitenhet om, og likegyldighet til, at det faktisk hadde eksistert en slags rival øst for Pukerud. Elvis var fortsatt kongen, Fru Støten var klasseforstander og håndarbeidstimene ble brukt til å lage MIF-flagg. «Fienden» var Birkebeineren eller svenskene. Rivaler var gule og blå og Gullskogen et sted vi besøkte på nyåret for juletrefesten på Sundland.

Fortsett å lese «Hater, hater, hater Strømsgodset?»

Gjengeteip

I går fylte jeg femti år. Det ble en annerledes dag. Fin og trist på samme tid. Av flere årsaker ble det en dag hvor egen barndom ble et tema. Min verden på tidlig 70-tall besto av et hus i Korvaldveien med en stor hage. Fra et hjørne i hagen gikk det en sti forbi Martin sine poteter og Borgersen sine gulrøtter, og ved enden av stien, over en gruslagt Vikveien, lå et toetasjes gult og grønt hus. Der bodde Brede. Brede og jeg brukte stien flittig og forsynte oss nok både av poteter og gulrøtter underveis.

Fortsett å lese «Gjengeteip»

Fotballykke

Fotballsesongen 2016 er historie og om en drøy uke begynner vi å skrive historien for sesongen 2017. For Maren, Kristin og meg har Mjøndalen fotball blitt et felles engasjement og en glødende interesse som flere familier burde prøve. For meg er det en gammel, nedarvet last, men som en kollektiv diagnose for hele familien dukket ikke de første symptomene opp før en gang utpå høsten 2014.

Fortsett å lese «Fotballykke»