Norge har mye å by på når fotballturister iblant må søke tilfredstillelse utenfor fotballbanen. Høye fjell, dype daler, trange smug og kjønnsorganer på tusenvis av tonn.
Hva passer vel bedre nå på våren, og rett før 17. mai, enn en hyllest til vårt vakre land og viriliteten!
Vårt tips til de som frykter at et tap skal ødelegge fotballturen, må være å legge inn mer enn bare fotball på reisen. Norge har så enormt mye mer å by på, så selv en tur til Strømmen eller Ågotnes kan bli eksotisk. Legg derfor inn et ekstra reisemål eller to på planen, som en liten helgardering. Da glemmer du (nesten) 0-7 tapet og står igjen med rusleturen i Skudeneshavns gater og idyllen på Røvær.
Sist helg la vi deler av langhelgen til vakre Jæren for å få med oss Mjøndalen mot Bryne. For en gangs skyld bød slettelandskapet i havranden på pent vær. Himmelen var blå som sjøen, og regnet, som her vanligvis kommer ovenfra, sideveis og nedenfra, hadde overlatt steingjerder, sandstrender og gresskledde knauser til vinden aleine denne dagen.
Vi skal ikke dvele for lenge ved selve kampen. Bondehæren i rødt og bøttehatter smilte nok bredere enn oss som sto i sola på motsatt side. Etter at ellers så gniene Thomas hadde vist seg gavmild over for vertskapet, Ole Amund hadde knekt nok en kroppsdel, og gutta lagt ned en solid cornertrening, kunne vi forlate stadion omtrent som vi kom – bare litt brunere. Gjengen fra betongen på F-feltet forsvant hvert til sitt – tilbake til Mjøndalen, Veggli, Haugesund og Skjervøy.
Vi, derimot, tar vår SK-rolle alvorlig og hadde lagt inne et stopp i Egersund, for å rekognosere før høstens bortekamp mot nykomlingene fra «okka by». Det er også mulig vi valgte overnatting i «sørlandsbyen på Vestlandet» rett og slett fordi det er en idyllisk, sjarmerende liten by. Beklager Bryne.
Etter at egg og bacon var unnagjort hadde vi fortsatt hele søndagen til rådighet, og himmelen var fortsatt like skyfri. Vi bestemte oss derfor for en fottur i områdets særegne landskap.
Valget sto egentlig mellom et fyrtårn ute i havgapet, og en fottur i fjellet til en spesiell steinformasjon med det velklingende navnet – Trollpikken. En struttende trollpikk på ti tonn, midt i mørkeste bibelbeltet er vanskelig å neglisjere eller velge bort.
Det ble pikken.
Heldigvis er det en kort tur, og ruten er godt merket slik at det er lett å finne frem. Jeg regner ikke meg selv som veldig prippen, men jeg hadde nok slitt med å spørre etter veien til Trollpikken helt uten å rødme. Blikkene til de vi møtte, dansker, franskmenn, tyskere og landsmenn, var også noe flakkende, og smilene litt avventende eller lure – vi visste jo alle hva hverandre gikk rundt og tenkte på.
MEN – selv om jeg ser helt bort fra alle de pubertale tankene, og alle ordspill en slik turistattraksjon innbyr til, var det en flott tur i fin natur. Kun noen få hundre meter over havet, men som å gå på snaufjellet, med frodige knauser og myke svaberg. En liten bekk med små vannfall og flere jettegryter, dannet i tillegg flere fine badeplasser. Turen kan absolutt anbefales – helt uavhengig av hvilket forhold du har til høyreiste kjønnsorganer.
Severdigheten har dessuten en kjent forhistorie, da noen i 2017 rett og slett kappet den av. Vi snakker har om en massiv steinformasjon dannet av isen for 10.000 år siden, så dette er ikke en kastrering du foretar med skalpell. Her trengs anleggsverktøy, og den som har tenkt han vil fjerne slikt fra nabolaget har ikke handlet på impuls. Aksjonen til den bluferdige var uansett feilslått – 14 dager senere var gjenreisningen fullført og fallosen struttet som før. Det gjorde også tilstrømningen av turister. Amputasjonen har gjort Trollpikken mer kjent enn noen gang, og mer besøkt enn tidligere.
Vi angret i alle fall ikke på at vi la inn en liten ekstrarunde på turen og lot det stå til. Fotturen til Trollpikken ble på mange måter en oppreisning etter tapet dagen før. En storslått og potent opplevelse, som ga utløsning for ny energi.
Ok, jeg skal gi meg nå.
Etter et avkjølende bad i bekken satte vi nesa hjemover, men ikke strake veien. Naturen her mellom Jæren og Flekkefjord er helt unik – en slags blanding av vestlandsk, sørlandsk og skotsk natur. Du passerer kystidyll i det ene øyeblikket, før du via en Trollstigen i miniatyr befinner deg på høyfjellet. Det kan ikke beskrives, det må oppleves. Ta Nordsjøveien fra Flekkefjord, via Egersund og til Jærens fantastiske strender. Få med deg Åna-Sira, Helleren i Jøssingfjord, Sogndalstrand, Jærstrendene og Trollpikken
– om du har store nok baller.
