Norge har mye å by på når fotballturister iblant må søke tilfredstillelse utenfor fotballbanen. Høye fjell, dype daler, trange smug og kjønnsorganer på tusenvis av tonn.
Fortsett å lese «Full oppreisning»Fotballturorientering
Har du noen gang satt deg på toget i Drammen tidlig om morgenen, for å reise vestover? Sett sola stå opp i Kongsberg, mens høstgul bjørk gløder i morgentåka på vei mot Nordagutu. Har du spist frokosten din mens rådyr spisser ører i disen på en gul, høstmoden åker utenfor togvinduet? Eller sett fremmede som omfavner hverandre i gjensynsglede på perrongen i Bø, mens du ser Norge langsomt våkne til en ny dag? På vei til bortekamp i Bryne.
Norsk fotball er mye mer enn 2×45 på stadion.
Store drømmer fra ei lita bygd
Jeg er en voksen mann født i 1969. Armstrong hadde fortsatt ikke utført noe «giant leap» på månen, fotballdrakter fremsto i nyanser av grått på TV’n, og telefonen hadde sitt eget møbel – for de som var så heldige å ha telefon. I alle mine 54 år har jeg hatt adresse 3050 Mjøndalen, og i 1/3 av disse årene har samme mann trent Mjøndalen – Vegard Hansen.
Dette er historien og hyllesten fra en mann, som på 17 år gikk fra interessert til fanatisk.
Dr Almås and mr Rosén
Fra nerd til apekatt, og tilbake igjen
Det er kun dager igjen til en ny sesong med smerte, nerver, jubel, lettelse, eufori, himmel og helvete er i gang. 30 søndager mandags ettermiddager skal jeg spørre meg selv «hvorfor i helvete gjør jeg dette»? Noen mandags kvelder vil jeg dyster til sinns, stille spørsmålet på nytt. Noen ganger vil jeg lett til sinns og høy på livet, svare meg selv – «Selvsagt, nettopp derfor». Engasjement for klubb, lag og idrett kan ikke forklares, spørsmålet har ikke noen gode svar. Det må bare føles og oppleves.
Takk Kenneth!
Jeg har hatt lyst til å hylle Kenneth siden beskjeden om at han ville gi seg kom. Ja mer enn lyst. Det ville plaget meg om jeg ikke klarte, på ett eller annet vis, å gi utrykk for takknemligheten jeg har ovenfor jobben han har gjort. Men det er så inn i hampen vanskelig, så prosjektet har strandet gang på gang. Det burde jo ikke være så vanskelig, for mannen har jo utrettet nær på mirakler med det utgangspunktet de hadde for 13 år siden. Og det er kanskje det som er problemet – det er vanskelig å skrive troverdig om noen man ikke kjenner godt nok personlig til å kjenne både gode og dårlige sider, og som har skapt så mye ut av så lite at en hyllest fort blir like troverdig som brudgommens takketale til svigerforeldrene.
Men, jeg orker ikke plages resten av livet, og jeg er velsignet med svigerforeldre som gjorde takketalen enkel, og troverdig. Så selv om det, igjen, blir mer om meg enn den jeg prøver å hylle, er dette en oppriktig og ektefølt takk for jobben du har gjort for min klubb, Kenneth Karlsen.
Fortsett å lese «Takk Kenneth!»Tribunetrenerne
Alle klubber har dem. Mjøndalen har sine. Jeg kan huske de så lenge jeg har vært på kamp. Sittende på sine faste plasser på fuktige trelemmer på Nedre Eiker Stadion; godt voksne, nesten alltid menn. Når jeg tenker etter tror jeg det alltid er, og alltid har vært, menn. På 70-tallet gjerne med skråtobakken lett rennende ut av den ene munnviken, mens «rådene» satt løst i den andre.
Tribunetrenerne og Facebookcoacherne – klubbens selvoppnevnte eksperter
Fortsett å lese «Tribunetrenerne»Hater, hater, hater Strømsgodset?
Godsetunioen har alltid viet oss stor oppmerksomhet. Selv i tunge år på fjerde nivå var vi langt fremme i deres bevisshet. Fra øverste nivå i norsk fotball rettet de fokus mot 3. divisjon, ga oss omtale i media som økte vår markedsverdi, og lot oss beholde troen på at vi faktisk var et topplag – bare på et kort besøk i bredden. Vi har ikke vært i nærheten av å gi det samme tilbake. Vi har som oftest hatt størst fokus på oss selv.
Dette er et forsøk på å gi noe tilbake. En tekst viet til dere med godset i hjertet og 3050 på hjernen. Fra en som i sin oppvekst ikke hatet godset. Men levde i en blanding av uvitenhet om, og likegyldighet til, at det faktisk hadde eksistert en slags rival øst for Pukerud. Elvis var fortsatt kongen, Fru Støten var klasseforstander og håndarbeidstimene ble brukt til å lage MIF-flagg. «Fienden» var Birkebeineren eller svenskene. Rivaler var gule og blå og Gullskogen et sted vi besøkte på nyåret for juletrefesten på Sundland.
Fortsett å lese «Hater, hater, hater Strømsgodset?»En oppsummering halvveis
Fortsett å lese «En oppsummering halvveis»Som nykommer i femtiårene tenkte jeg det var greit å gjøre opp en status. Fortelle litt om veien hit og kanskje dele noen tanker om veien videre. Som en slags voksen reflektert mann.
Det ble en lang historie om fotball.
Fotballykke
Fotballsesongen 2016 er historie og om en drøy uke begynner vi å skrive historien for sesongen 2017. For Maren, Kristin og meg har Mjøndalen fotball blitt et felles engasjement og en glødende interesse som flere familier burde prøve. For meg er det en gammel, nedarvet last, men som en kollektiv diagnose for hele familien dukket ikke de første symptomene opp før en gang utpå høsten 2014.
Fortsett å lese «Fotballykke»Fra interessert til fanatisk
Min bevisste tilværelse starter rundt 1976. Liv Støten på barneskolen mener den beste måte å lære håndarbeid er å sy MIF-flagg, MIF-sekker og annet supporterutstyr. Mjøndalen tar sølv og jeg er mer opptatt av å pante flasker nok til en eske «stupedama» pastiller, enn av å se på kampene. Mjøndalen er jo uansett et av Norges beste lag, slik har det alltid vært og slik skal det alltid være. Jeg har kanskje hørt noe om at vi visstnok har vært en tur nede i divisjonene en gang, men dette har jeg sikkert avvist som konspirasjoner kokt i hopes av noen misunnelige krokkstælvinger.
Fortsett å lese «Fra interessert til fanatisk»